For første gang siden pandemistart heves styringsrenten fra historiske null prosent til 0,25 prosent.
– Normaliseringen av økonomien tilsier at det nå er riktig å starte en gradvis normalisering av styringsrenten, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.
Samtidig varsler sentralbanken raskere renteoppgang videre. Rentebanen innebærer at renten settes opp litt raskere og ender på et litt høyere nivå enn anslått i forrige rapport, skriver sentralbanken.
Norges Bank regner med at styringsrenten mest sannsynlig vil heves i desember igjen til 0,50 prosent. Mot slutten av 2024 ser sentralbanken en styringsrente på 1,68 prosent.
Like etter at rentebeslutningen ble presentert, styrket den norske kronen seg til 8,006 mot dollar og 10,08 mot euro. Det gjør at euroen er på sitt billigste siden juni.
Rentebanen er Norges Banks prognoser for hvordan renteutviklinger vil se ut de nærmeste årene. Sentralbanken står fritt til å endre prognosene dersom tilstanden i norsk økonomi tilsier det.
Markert oppgang i norsk økonomi
Gjenåpningen av samfunnet har bidratt til en markant oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er høyere enn før koronapandemien. Samtidig har arbeidsledigheten falt, og kapasitetsutnyttingen synes å være nær et normalt nivå. Smittespredningen har økt etter sommeren, men høy vaksinasjonsgrad har begrenset behovet for smitteverntiltak.
Dette er momenter sentralbanken legger til grunn for rentehevingen, utsiktene ser også gode ut fremover.
– Vi venter at oppgangen i økonomien vil fortsette utover høsten, sier sentralbanksjef Øystein Olsen på pressekonferansen etter rentebeslutningen.
Videre bedring
Oppgangen i økonomien vil trolig fortsette utover høsten. Den underliggende inflasjonen er lav, men økt aktivitet og stigende lønnsvekst vil bidra til at den etter hvert tar seg opp mot målet på to prosent, skriver sentralbanken i pressemeldingen.
Nullrenten ble innført som et tiltak for å opprettholde økonomisk aktivitet i forbindelse med pandemikrisen våren 2020, gjerne det som blir omtalt som ekspansiv pengepolitikk.
Nå peker sentralbanken på at det ikke lenger er behov for en like ekspansiv pengepolitikk, samt at hensynet til å motvirke finansielle ubalanser taler for økte renter. Samtidig presiserer Norges Bank at det er usikkerhet om virkningene av høyere renter tilsier at styringsrenten skal heves gradvis.
I forkant av rentebeslutningen var det bred enighet blant økonomer at renten skulle heves, dermed kommer ikke beskjeden som en stor overraskelse, ifølge TDN Direkt.
I juni gjorde sentralbanksjef Øystein Olsen det klart at styringsrenten mest sannsynlig ville bli satt opp i september. Dette budskapet gjentok han på mellommøtet i august.
Strømprisene
Norske strømpriser stiger til rekordnivåer, og vil trolig påvirke konsumet.
«Høyere strømpriser demper konsumet i husholdningene Siden de fleste husholdningene i Norge har kraftkontrakter der prisen er knyttet til spotprisen på elektrisk kraft, vil økte kraftpriser påvirke deres kjøpekraft direkte. Økningen i spot- og terminprisene siden forrige rapport har isolert sett løftet anslagene for veksten i konsumprisindeksen (KPI) med 0,5 prosentenheter i år og 0,3 prosentenheter neste år», heter det i Pengepolitisk rapport.
«Høy sparing gjennom pandemien gir husholdningene rom til å øke forbruket betydelig de nærmeste årene. Økte strømpriser, avvikling av støttetiltak og renteoppgang vil isolert sett trekke ned husholdningenes disponible realinntekt fremover.» skriver sentralbanken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.