Norges Bank nevner ikke utslag etter USA-valget: – En helt annen setting enn det vi så ut av pandemien

En halvtime etter bransjekollegaene i Riksbanken og en halv dag før tilsvarende i Federal Reserve var Norges Bank ute med en renteoppdatering torsdag formiddag.

Her gjorde den det klart at den holder renten uendret, slik det også hersket en bred forventning om på forhånd. Ellers bemerker sentralbanken at lite har endret seg siden forrige hovedmøte i september.

– Et hvileskjær inn mot desembermøtet, sier Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank, som påpeker at dette var helt som ventet.

– De ønsker å være helt sikre på at inflasjonen kommer helt ned til målet, og slik jeg leser det vil de også at se lønnsveksten komme ned til deres anslag, før de eventuelt mest sannsynlig kutter renten i mars, fortsetter han.

– Trolig vesentlig lavere lønnsvekst

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, er enig.

– Utsiktene til at første rentekutt kommer i mars er fortsatt intakt, sier han til DN.

Jullum påpeker også at signalene fra sist rentemøte i september ligger fast. Inflasjonen har vært litt lavere enn Norges Bank spådde i september, mens kronen har svekket seg litt mer. Dette har i sum utlignet seg og rentebanen med kutt i mars ligger dermed fast.

– Inflasjonspresset både globalt og i Norge er på vei ned, og Norges Bank har vist at de står fast ved målet om inflasjon på to prosent. Og det vil vi nok se inn i neste år, med inflasjon ned på to prosent mot sommeren og trolig vesentlig lavere lønnsvekst enn i år, sier Martinsen.

En normalisering av kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi, men på ingen måte noen krise, slår han fast.

Økonomene i Nordea deler spådommen om at første rentekutt skjer i mars, men de tror imidlertid det bare blir to rentekutt fra Norges Bank neste år. Trumps valgseier i USA har gjort Nordea-økonomene enda mer sikre.

– Trump-seieren presser de lange rentene opp, og svekker kronen. Vi tror første rentekutt kommer i mars, og at det kun kommer to rentekutt neste år, ikke fire slik Norges Bank tror, sier Sara Midtgaard, senior makro- og valutastrateg i Nordea Markets.

Norges Bank nevner ikke USA

Kjetil Martinsen tror Norges Bank nå vil få et større utfallsrom den må forholde seg til:

– Utfallsrommet har økt, i tråd med at vi ikke vet hva utenrikspolitikken til USA blir, med toll og handelsavtaler og lignende, sier han.

Riksbanken nevnte dette som en av flere risikoer for pengepolitikken fremover da den ga sin rentebeskjed tidligere torsdag, men i Norges Banks pressemelding er USA ikke nevnt.

Jullum mener det er helt på sin plass at Norges Bank ikke regner inn eventuelle konsekvenser av valget i USA nå. Han påpeker at Donald Trump ikke tiltrer før 20. januar, og at det langt fra er klart hvilke endringer i amerikansk økonomi som er mulig å gjennomføre, og eventuelt når dette skjer.

– Det er heller ikke opplagt at eventuelle endringer i amerikansk politikk vil påvirke norsk økonomi, sier Jullum.

– En helt annen setting

– Det blir uansett viktig å ikke sammenligne fremtidige inflasjonsforventninger knyttet til USA med det vi har lagt bak oss, påpeker Martinsen.

Fordums inflasjon kom som kjent som følge av mye penger i omløp etter store overføringer fra stat til privat sektor under pandemien, i tillegg til kraftig fordreining fra tjeneste- til vareetterspørsel da verden stengte ned, og siden krigen i Ukraina.

Dette ga inflasjonsutslag som i flere runder har forplantet seg gjennom økonomiene, og som har vært tidkrevende for sentralbankene å få til å gå over.

– Forutsetningene nå, med mulige tollsatser i USA, er jo at du mest sannsynlig vil få et tilbudssidesjokk i økonomien, som først og fremst blir et forbigående inflasjonssjokk. Det blir en helt annen setting enn det vi så ut av pandemien, sier Martinsen.

– Og så blir spørsmålet hva som skjer fra andre land – om eksempelvis EU og Kina også svarer med samme mynt. Det er et sprik med forskjellige utfallsrom, og samlet sett kommer det an på størrelsen på tollsatsene. Det er ikke helt rett frem for sentralbankene at rentene skal opp, legger han til.

Dersom tollsatsene fører til at amerikanerne importerer mindre fra EU, Norge og Kina, vil dette lede til mindre økonomisk aktivitet her. Det er først og fremst i USA, som nettoimportør, at prisene vil stiger.

– Det kan tenkes at aktiviteten blir dominerende, og at rentene her derfor skal ned, sier Martinsen. Han påpeker at renter i Europa falt onsdag denne uken, samme dag som både børser og renter steg kraftig i USA.

– Det er hovedgrunnen.

Ikke nødvendigvis lavere rente i Norge

Midtgaard har bitt seg merke i det samme, men innvender at dette ikke sikkert er tilfelle for Norge.

– Hvis Fed holder en høy rente vil kronen svekkes, og da blir det ikke like mange rentekutt fra Norges Bank, sier hun.

Apropos Storbritannia – her kommer Bank of England med ny rentebeslutning klokken 13.30 torsdag. Torsdag kveld følger også Jerome Powell og Federal Reserve etter, og begge steder ventes det ordinære rentekutt på 0,25 prosentpoeng.