Neste uke legges det frem nye PMI-tall for eurosonen og torsdag skal det holdes rentemøte i Norges Bank, men ingen av disse vil bli utslagsgivende, mener seniorøkonom Halfdan Fenwick Grangård i Handelsbanken Capital Markets.

– Ytre ting som kan bevege aksjemarkedet er hovedsakelig den amerikanske politikken. Nye utspill i valgkampen og hardere utspill mot Kina, spesielt fra Trumps side kan påvirke aksjemarkedet, sier han.

Den siste tiden har nedgangen i teknologi-aksjene i det amerikanske markedet sendt de tre toneangivende hovedindeksene ned. Grangård tror fallet i det amerikanske aksjemarkedet kan fortsette i tiden fremover.

– Vi har sett over en lengre periode at den amerikanske børsen har gått dårlig, mens resten av verden gjør det bedre.

Også Brexitforhandlingene fortsetter og kan få innvirkning i tiden som kommer. Dette er imidlertid noe markedene er vant til og det skal mye til for at det blir utslagsgivende, mener Grangård.

. Seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets.
. Seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken Capital Markets. (Foto: Handelsbanken)

Fornybar-vind i markedet

Det er stor interesse for selskaper innen bærekraft. Kjell Inge Røkkes fornybarsatsinger Aker Offshore Wind og Aker Carbon Capture var vinnerne på børsen forrige uke med en samlet oppgang på 41,9 og 28,6 prosent.

Det mest omsatte, og mest omtalte, selskapet den siste tiden er Quantafuel, som steg 10,31 prosent på børsen forrige uke. Fornybarselskapet, som skal omdanne avfallsplast til olje, har hatt en eventyrlig vekst siden det ble børsnotert tidigere i år.

Hydrogenselskapet Nel-aksjen var på sin side ned 7,69 prosent. Dette etter en nedgang i uken før etter Hindenburg Research anklaget Nikola-sjef Trevor Milton for «intrikat svindel» basert på «omfattende bevis».

Den største taperen var det lille tv-app-selskapet Lavo.tv som falt med over 70 prosent etter Oslo Børs besluttet å stryke selskapet fra handel på markedsplassen Merkur Market torsdag.

Indikasjon på styringsrente

I den pengepolitiske rapporten publisert i juni indikerte renteprognosen at styringsrenten ville være stabil de neste årene før en økning mot 2022. Danske bank mener det ikke vil bli noe endring i styringsrenten, men at møtet kan gi nye indikasjoner på sentralbankens forventninger.

Sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie. ---
Sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie. --- (Foto: Didrik Linnerud Arnesen)

– Slik vi ser det er det ingen konflikt i sentralbankens rentesetting mellom de to målsetningene om inflasjonsutvikling og finansiell stabilitet. Den sistnevnte vil nok trekke rentene høyere opp enn om man så på inflasjonsutviklingen isolert sett, sier Lier.

I et lengre perspektiv mener Danske Bank det er en 15 prosent sannsynlighet for kraftig vekst i verdensøkonomien og en 25 prosent sjans for kraftig tilbakefall.

Hovedhypotesen er imidlertid en 60 prosent sannsynlighet for fortsatt positiv vekst i verdensøkonomien, men i et relativt svakt tempo.

– Det betyr at investorenes preferanser mest sannsynlig vil fortsette å være vekstaksjer fremfor verdiaksjer. Rekyl for verdiaksjer vil forutsette at den økonomiske veksten kommer sterkere tilbake slik at investorene får tiltro til et bedre makroøkonomisk fundament, som brattere rentekurve og høyere oljepriser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.