Norges Bank setter opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Det innebærer at styringsrenten nå ligger på 2,75 prosent - det høyeste nivået siden 2009.
Samtidig varsler sentralbanken at renten mest sannsynlig vil heves videre i første kvartal neste år.
«Komiteens vurdering er at det fortsatt er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Konsumprisene har steget raskt, og prisveksten er klart over målet. Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og arbeidsledigheten har holdt seg svært lav», skriver Norges Bank i pressemeldingen.
Ifølge sentralbanken kan omslaget i økonomien se ut til å bli noe mer markert enn de så for seg i september.
– Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, men går det som vi nå tror, vil styringsrenten ligge rundt tre prosent neste år, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Om sentralbanken hever renten ytterligere avhenger av om presset i økonomien vedvarer. Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått, opplyser sentralbanken.
Dette er den sjette gangen sentralbanken hever renten i år, og styringsrenten ligger nå på 2,75 prosent. På forhånd var det bredt ventet at sentralbanken ville nøye seg med en «kvarting» på 0,25 prosentpoeng.
Langt over målet
Bakgrunnen for de raske renteoppgangene både her hjemme og ellers i verden er en prisvekst som har ligget skyhøyt over sentralbankenes inflasjonsmål. Norges Bank har et inflasjonsmål på to prosent over tid, men de seneste månedene har prisveksten ligget flere prosentpoeng over dette.
Med rentehevingene forsøker sentralbankene å dempe veksten i økonomien, i håp om at det vil bremse inflasjonspresset. Men utfordringen er å få bukt med prisveksten, uten å kjøre økonomien i grøften – en såkalt «myk landing», som er blitt gjentatt stadig oftere av både sentralbanksjefer og økonomer den seneste tiden.
I november var den årlige inflasjonsraten i Norge på 6,5 prosent, mens kjerneinflasjonen endte på 5,7 prosent – begge tall lavere enn ventet fra økonomene på forhånd og en demping på ett prosentpoeng fra måneden før.
Prisene er likevel fortsatt svært høye. Det siste året har eksempelvis matvarer hatt en prisvekst på nesten 13 prosent, mens også transportprisene har steget nær tosifret siden i fjor.
Svake utsikter
Utover høsten har altså prisveksten fortsatt å holde seg langt over målet på to prosent, samtidig som at boligprisene har falt markant de siste månedene. Dessuten har det begynt å komme klare tegn på at flere venter et tøft 2023.
Da Norges Bank la frem sin siste Regionalt Nettverk-rapport for året tidligere i desember ble det nemlig klart at aktiviteten har avtatt gjennom høsten, og at bedriftene fremover venter kraftig pris- og kostnadsvekst.
Sammen med høyere renter og færre nye oppdrag fra offentlig sektor mener de det vil føre til lavere aktivitet gjennom vinteren.
Utsiktene var de svakeste som er målt siden januar 2009.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.