Sentralbanksjef Ida Wolden Bache slår til med andre doble renteheving på rad. Det betyr at den nye styringsrenten er på 1,75 prosent.

– Det er behov for en klart høyere rente for å dempe presset i norsk økonomi og bringe inflasjonen ned mot målet, sier Bache i en pressemelding fra Norges Bank.

Ved forrige rentemøte i slutten av juni varslet sentralbanksjefen at styringsrenten mest sannsynlig ville settes opp med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent i august.

På forhånd av dagens rentebeslutning trodde imidlertid et flertall av økonomer at hun ville ende opp med en ny dobbel renteheving.

Den siste tiden har nemlig vært preget av skyhøy inflasjon. Ved forrige måling i juli steg den til 6,8 prosent, blant annet på grunn av den historiske oppgangen i matvarepriser. Tradisjonelt er renten blitt sett på som et effektivt verktøy for å få bukt med inflasjonen fordi høyere rentekostnader demper forbruket.

Dagens rentebeslutning gir den høyeste renten siden mars 2012. Samtidig må nordmenn belage seg på enda høyere rente til høsten.

– Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i september, står det i pressemeldingen.

Bred prisvekst

Norges Bank skriver i pressemeldingen at prisveksten har vært betydelig høyere enn anslått og klart over målet på to prosent. Aktiviteten i norsk økonomi er høy og det er lite ledig kapasitet, ifølge banken.

I pressemeldingen skriver Norges Bank at prisoppgangen de siste månedene har vært bredt basert og at det kan innebære at prisveksten holder seg høy lenger.

– Det tilsier en raskere renteoppgang enn anslått i juni. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen fester seg på et høyt nivå, og for at det blir behov for en kraftigere innstramming i pengepolitikken lenger frem.

Ifølge Norges Bank er rentekomiteen opptatt av at det er stor usikkerhet om utviklingen fremover.

– Det er en risiko for at lite ledig kapasitet i norsk økonomi og vedvarende prispress internasjonalt fører til at prisveksten skyter ytterligere fart. På den annen side kan renteoppgangen og den høye prisveksten gi en raskere avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn det vi legger til grunn. Det er også en risiko for en kraftigere oppbremsing av veksten internasjonalt.

Bommet på inflasjonen

Norges Banks anslag ved forrige rentebeslutning var at konsumprisene ville stige med 5,2 prosent i juli.

– Vi er blitt vant til ganske høye inflasjonstall, men Norges Banks prognoser for juli er en av de største feilprediksjonene de har gjort. Tallene fra SSB var en massiv oppsideoverraskelse for alle, sa sjeføkonom Kjetil Martinsen til DN i forrige uke.

De ti siste årene har styringsrenten ligget på 1,5 prosent eller lavere. Da koronapandemien skylte innover landet våren 2020 ble den satt ned til null prosent. Siden september i fjor er den blitt hevet jevnt og trutt og før torsdagens rentebeslutning var den på 1,25 prosent.

Dagens rentemøte er et såkalt mellomliggende rentemøte uten ny rentebane eller pengepolitisk rapport. Ved utgangen av året tror nå de fleste økonomer at renten vil ligge på 2,75 prosent.

Styringsrenten er renten bankene får på innskudd i Norges Bank. Boliglånsrenten ligger altså godt over dette. I juni var den gjennomsnittlige boliglånsrenten på 2,39 prosent, ifølge tall fra SSB.

Historisk har det vært vanligst å heve eller senke renten med 0,25 prosentpoeng av gangen. Å øke den med 0,5 eller 0,75 prosentpoeng kalles derfor en dobbel eller trippel renteheving.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.