Norges Bank er bekymret for husholdningenes høye gjeldsbelastning. Det kommer torsdag frem i rapporten «Finansiell stabilitet 2017». Rapporten gis ut én gang i året.
– Høy gjeld øker risikoen for at husholdningene vil stramme inn på konsumet dersom boligprisene faller mye eller rentenivået øker merkbart, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en pressemelding.
– Det gjør det finansielle systemet sårbart og kan forsterke et tilbakeslag i økonomien. I neste omgang kan det gi bankene økte tap på utlån til foretak, sier han.
Høye eiendomspriser
Vurdering av risikobildet i det norske finansielle systemet er basert på blant annet en stresstest av norske banker.
Selv om norske banker er solide, mener Norges Bank at det er grunn til å være på vakt.
Sammen med det høye gjeldsnivået, utgjør høye eiendomspriser en sårbarhet i det norske finansielle systemet, fremholder sentralbanken.
I rapporten vises det til at:
- Prisene på næringseiendom har steget siden finanskrisen, i takt med fallende langsiktige renter.
- Boligprisene økte kraftig i fjor, men siden i vår har prisene falt noe.
– Lav boligprisvekst vil dempe gjeldsveksten til husholdningene, men det vil ta tid før sårbarheten reduseres, sier Nicolaisen.
De gjennomsnittlige boligprisene på landsbasis er nå bare 1,5 prosent høyere enn samme tid i fjor, ifølge statistikken til bransjeforeningen Eiendom Norge. I Oslo er økningen på kun 0,9 prosent. Fredag legger Eiendom Norge frem ferske tall.
– Omslaget i boligmarkedet i år kan bidra til redusert risiko for en brå og mer markert nedgang lenger frem, sier Nicolaisen.
Bankenes utlånspraksis
Strengere krav til kapital og likviditet i bankene etter finanskrisen er de viktigste tiltakene mot sårbarhet i det finansielle systemet, understreker sentralbanken.
I tillegg bidrar kravene til bankenes utlånspraksis til å dempe oppbyggingen av sårbarhet i husholdningene, påpekes det i den ferske rapporten.
«Stresstesten i årets rapport viser at de største bankene vil tåle et eventuelt kraftig tilbakeslag i norsk økonomi», heter det.
De siste årene har Finanstilsynet flere ganger kommet med forslag til å stramme inn bankenes adgang til å gi boliglån – i et forsøk på å begrense den sterke boligprisveksten.
Den nye boliglånsforskriften ble innført av Finansdepartementet fra 1. januar i år. Reglene er ekstra strenge for Oslo, og gjelder midlertidig til sommeren 2018. Forskriften innebærer blant annet en kraftig økning av egenkapitalkravet fra 15 til 40 prosent på sekundærboliger i hovedstaden (bolig nummer to, tre og så videre).
Venter omslag
Ifølge Norges Banks siste prognoser, venter sentralbanken at utviklingen i boligmarkedet skal snu i årets tre siste måneder. Prognosen for oktober er en flat utvikling i de sesongjusterte prisene på landsbasis. I november og desember venter sentralbanken vekst i prisene igjen.
Norges Banks hovedstyre holdt styringsrenten uendret på 0,5 prosent på rentemøte i slutten av oktober. Dermed har styringsrenten ligget i ro siden mai 2016. Hovedstyret konkluderte i oktober med at utviklingen i norsk økonomi var omtrent som sentralbanken så for seg i prognosene som ble lagt frem i september. Samtidig hadde boligprisene «falt noe mer enn ventet», uttalte Norges Bank.
– Det uttalte vi oss senest om i septemberrapporten. Da hadde vi bak oss en reaksjon nedover i boligprisene. Det har fortsatt en måned til. Den nedgangen ble litt sterkere enn det vi forutså. Med tanke på rentesettingen, er utviklingen samlet sett enn så lenge om lag i tråd med det bildet vi tegnet i september, sa Olsen til DN.
Cyberkriminalitet
I torsdagens rapport løftes også cyberkriminalitet frem som et viktig tema. Ifølge sentralbanken er dette et økende problem.
– Norges Bank følger utviklingen nøye og vil i samråd med Finanstilsynet løpende vurdere mulige tiltak for å redusere risikoen. Som sentralbank følger vi særlig opp bankoppgjøret i Norges Bank og internbanksystemene som vi fører tilsyn med, sier Nicolaisen. (Vilkår)
