I 2019 hevet Norges Bank styringsrenten tre ganger. I 2020 blir den ikke rørt.

Ifølge prognoser DN har hentet inn fra 15 økonomer, vil styringsrenten være den samme ved utgangen av 2020 som den er nå. Det er gode nyheter for de med lån, men for de svært mange nordmenn som sparer i bank betyr det at innskuddsrenten fortsatt blir svært lav. Faktisk så lav at sparepengene i bank taper seg i verdi.

Starter i «perfekt likevekt»

Årsakene til økonomenes samstemthet om neste års styringsrente er todelt. For det første ventes det lavere vekst innenlands. For det andre er det fortsatt usikkerhet både politisk og økonomisk internasjonalt.

– Norsk økonomi starter 2020 i en slags perfekt likevekt, sier kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank.
– Norsk økonomi starter 2020 i en slags perfekt likevekt, sier kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank. (Foto: Javad Parsa)

– Norsk økonomi starter 2020 i en slags perfekt likevekt. Arbeidsledigheten er stabil, veksten på trend og inflasjonen er på målet. Det blir neppe sterkere herfra, men kanskje heller ikke så mye svakere. Vi tenker 2020 kan bli det første året der folk for alvor blir oppmerksomme på den «nye normalen» der vi skal fokusere mer på de langsiktige utfordringene. Det internasjonale politiske klimaet og den svake økonomien er selvfølgelig utfordrende for Norge. Men vi skal ikke klage på verden, men snarere fokusere på hjemlige forhold: Vi har uløste problemer i strukturpolitikken både på arbeidsfeltet og i boligmarkedet og jeg ønsker meg at man endelig tar tak i dette, sier kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener også veksten i norsk økonomi er på hell inn i 2020.

– Mens 2019 var året hvor våre handelspartnere bremset opp mens norsk økonomi holdt god fart, kan 2020 bli året hvor veksten her hjemme avtar samtidig som den tar seg opp der ute. Den politiske risikoen internasjonalt er redusert med en delvis handelsavtale mellom USA og Kina, samt en overbevisende seier til Boris Johnson, sier han.

Brexit og Trump i 2020 også

Både Brexit-kaoset og de endeløse forhandlingene mellom USA og Kina om en handelsavtale har preget 2019. Det vil de fortsatt gjøre i 2020. Hvordan ulike utfall vil prege internasjonal økonomi er fortsatt i det blå, men valget i Storbritannia og nye forhandlinger mellom USA og Kina på tampen av året gjør at økonomene ser lys i tunnelen.

– Nå er noen av de største truslene ryddet unna i denne omgang. Dermed er utsiktene bedre enn de var i høst og sommer. Men dersom våre handelspartnere opplever lav vekst vil de etterspørre færre norske eksportvarer, og mindre olje og gass. Det vil kunne få konsekvenser for norske arbeidsplasser, og for lønnsutviklingen, sier sjeføkonom Nina Skrove Falch i YS.

Kan gi tøft lønnsoppgjør

Sjeføkonomene i henholdsvis NHO og LO, Øystein Dørum og Roger Bjørnstad, er begge bekymret for at norsk økonomi viser tydelige tegn på avmatning inn i året.

Bjørnstad tror 2020 vil by på en nedgangskonjunktur for norsk økonomi – altså at næringslivets produksjon ligger på undersiden av gjennomsnittet for en konjunktursyklus.

– Det betyr at den svake innhentingen etter finanskrisen i 2008 og oljenedturen i 2014 blir brutt allerede før vi har kommet opp på nivåene i sysselsetting og produksjon som vi hadde før, sier Bjørnstad.

Dørum mener den politiske risikoen rundt oss fortsatt er svært høy, og at en eskalering av handelskonflikten mellom USA og Kina «vil treffe vår lille, åpne økonomi» hardt.

En svekket norsk økonomi, særlig for de konkurranseutsatte bedriftene, kommer til å gjøre vårens lønnsoppgjør til en krevende øvelse. NHO, LO og YS har naturlig nok ikke gitt prognoser på lønnsvekst for 2020, siden det ville vært å gi bort forhandlingskort i forkant av oppgjøret, men de andre økonomenes prognoser må sies å være en relativ positiv lesning for lønnstagerne. I gjennomsnitt ventes det en årslønnsvekst på 3,5 prosent. Når Norges Bank tror inflasjonen vil ligge på rundt 2,5 prosent neste år, betyr det at de fleste vil oppleve reallønnsvekst.

– Kombinasjonen av noe mindre usikkerhet rundt handel, og at Kina på ny gir gass vil gi en positiv start på neste år, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.
– Kombinasjonen av noe mindre usikkerhet rundt handel, og at Kina på ny gir gass vil gi en positiv start på neste år, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. (Foto: Finn Ståle Felberg)

Og til tross for at økonomene venter at norsk økonomi blir svakere neste år, er det ingen av dem som venter et stort hopp i ledigheten. Tvert imot. Mens SSB meldte om en ledighet på 3,9 prosent ved utgangen av september i år, tror økonomene at ledigheten vil ligge rundt 3,7 prosent neste år.

– Kombinasjonen av noe mindre usikkerhet rundt handel, og at Kina på ny gir gass vil gi en positiv start på neste år. I Norge vil neste år preges av mindre vekst i oljesektoren, svak handel og noe mindre bygg- og anleggsaktivitet. Samlet gir det litt svakere vekst neste år, men fortsatt stabil ledighet. Norges Bank vil holde renten uendret, og står klar til å kutte om veksten blir mindre enn ventet, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.