Økonomene i Handelsbanken Capital Markets venter at Norges Bank i forbindelse med rentemøtet neste uke legger frem en ny rentebane som indikerer mer enn 50 prosents sjanse for et nytt rentekutt fra dagens rekordlave nivå på 0,5 prosent.

– Vi venter at Norges Bank vil signalisere sannsynlighetsovervekt for rentekutt i løpet av første halvår neste år, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i morgenrapporten fra meglerhuset fredag.

Lavere prisvekst enn ventet

Fredag viste nye tall fra Statistisk sentralbyrå at konsumprisveksten her til lands er i ferd med å komme betydelig ned etter kraftig oppgang i løpet av sommeren.

Prisveksten er helt sentral for Norges Banks rentesetting. Sentralbankens mål er en prisvekst som over tid er på 2,5 prosent.

Isolert sett åpner derfor lavere prisvekst for lavere renter.

Kjerneinflasjonen, som er Konsumprisindeksen justert for energivarer og avgiftsendringer - komponenter som ofte varierer kraftig - var på 2,6 prosent i november. Kjerneinflasjonen blir gjerne sett på som en indikator som bedre fanger opp den underliggende utviklingen i prisene enn samlet KPI.

Norges Bank anslag var en prisvekst på 3,2 prosent i november.

- Dermed har avstanden opp til Norges Banks prognose blitt betydelig, konstaterer Hov.

Venter lavere lønnsvekst

Han peker samtidig på at lønnsveksten neste år ser ut til å bli en god del svakere enn sentralbanken har lagt til grunn. Norges Bank venter en lønnsvekst på 3,2 prosent neste år, ifølge sentralbankens siste prognoser som ble lagt frem i september.

– Problemet er at partene i arbeidslivet venter 2,7 prosent til neste år. Og tidligere denne uken fikk vi anslaget fra kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk, som anslo lønnsveksten i 2017 til 2,5 prosent.

– Dermed er det all grunn til å tro at Norges Bank vil måtte nedjustere synet på lønnsveksten, og dermed det underliggende inflasjonspresset, skriver Hov.

Dette er det viktigste argumentet for at rentebanen vil bli nedjustert, ifølge Hov. Lavere lønnsvekst vil over tid trekke kjerneinflasjonen ytterligere ned. 

–Vi tror ikke Norges Bank vil komme med et rentekutt allerede neste torsdag, men vi mener redusert rentebane vil øke sannsynligheten for et rentekutt. Og vi tror dette rentekuttet vil komme i løpet av første halvår, sa Handelsbankens sjeføkonom Kari Due-Andresen til DN tidligere denne uken.

Ifølge en oppdatering fredag venter meglerhuset at rentebanen vil indikere 60 prosents sannsynlighet for rentekutt i løpet av første halvår i år. 

– Usikkerheten har helt klart økt

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets er usikker på hvor mye vekt sentralbanken kommer til å legge på at kjerneinflasjonen nå er 0,6 prosentpoeng lavere enn den selv har anslått.

- Norges Bank har anslått at inflasjonen skal bremse ytterligere opp fremover og at det nå  skjer på et tidligere tidspunkt er trolig ikke så viktig. Legg til at noe av bevegelsen nedover, i det minste i november, kan være midlertidig, skriver han i en oppdatering fra Nordea Markets fredag.

Så langt har meglerhuset konkludert med at sentralbanken ikke legger inn overveiende sannsynlighet for ytterligere rentenedgang i prognosen som legges frem neste uke.

- Vi vil trolig holde oss til det. Men usikkerheten har helt klart økt, skriver Bruce.

Tror fortsatt ikke på kutt

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets peker også på at avstanden mellom Norges Banks anslag og faktisk utvikling i kjerneinflasjonen begynner å bli ganske stor.

– Normalt ville dette slå betydelig ut i rentebanen til Norges Bank. Men sentralbanken har lenge kommunisert at den venter en nedgang i inflasjonen, vi tror den vil tilskrive nedgangen nå på kontoen for tilfeldig, tidlig utslag, skriver Aamdal i en oppdatering fredag.

Han holder fortsatt på spådommen om at det ikke blir ytterligere nedgang i styringsrenten, men venter likevel at sentralbanken kan signalisere at det er risiko for et nytt kutt.

– Foruten den sterke prisveksten i boligmarkedet er det nå få faktorer som trekker oppover i renteregnskapet. Samlet tror vi fortsatt Norges Bank vil holde renten i ro fremover, men signalisere nedsiderisiko, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.