Fredag formiddag presenterte Norges Bank den kvartalsvise forventningsundersøkelsen. Den inneholder svar fra økonomer, næringslivsledere, partene i arbeidslivet og husholdningene om forventningene til flere økonomiske størrelser, deriblant prisvekst, lønnsvekst og renter.

Bakgrunnen for undersøkelsen er at Norges Bank retter pengepolitikken inn mot et mål om lav og stabil inflasjon, og at forventninger til inflasjonen i seg selv kan spille en rolle for den faktiske prisutviklingen.

Av rapporten går det frem at partene i arbeidslivet forventer en prisvekst på 4,8 prosent om ett år og en reallønnsvekst på 0,3 prosent i 2023.

Videre venter partene en lønnsvekst på 4,3 prosent neste år, helt i tråd med Norges Banks egne prognoser. Partene justerer også ned inflasjonsforventningene for to og fem år frem i tid. Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener dette er godt nytt.

– Dette er forventninger som er mer eller mindre i tråd med Norges Banks prognoser. Jeg tror ikke dette endrer så mye på renteutsiktene, slik vi ser i markedet nå. Det er en god bekreftelse for Norges Bank på at pengepolitikken virker. Jeg tenker sentralbanken er fornøyd, sier Hov.

Et langvarig problem?

Mens økonomene og partene i arbeidslivet har justert ned sine anslag for prisveksten de neste tolv månedene, har næringslivslederne og husholdningene jekket opp sine anslag. Næringslivslederne venter en prisvekst på 6,7 prosent om ett år, mens husholdningene venter en prisvekst på seks prosent.

Både næringslivslederne og husholdningene venter at den årlige prisstigningen skal være over fem prosent om fem år.

– Jeg vet ikke hva som er bakgrunnen for det, men i mine øyne er det arbeidsmarkedsaktørene som er viktigst, ettersom det er de som kommer sammen og blir enige om lønnsoppgjørene. Hva som skjer med totalinflasjonen i perioden, vil avhenge mye av råvarepriser og andre faktorer som ligger et godt stykke utenfor Norges Banks kontroll, sier Hov.

– Det Norges Bank er opptatt av, er om en periode med høy prisvekst skal gjøre at det setter seg i lønningene og skape et mer langvarig problem, utbroderer han.

Bør kunne holdes i sjakk

Blant næringslivslederne er det kun 22,8 prosent som forventer bedret lønnsomhet i egen bedrift de neste tolv månedene, som riktignok er en økning på 6,7 prosentpoeng fra forrige kvartal. 40,4 prosent venter svekket lønnsomhet, mens de resterende venter uendret lønnsomhet.

– Det var ventet på forhånd at utsiktene ville vært litt mindre dystre, på bakgrunn av at det har gått bedre enn ventet, både i norsk økonomi og omverdenen. Vi ser nå at forventningene justeres litt opp på netto sysselsettingsplaner og bedriftenes lønnsomhet, fra ganske lave nivåer. Du kan si at resesjonsrisikoen blir litt mindre, sier Hov.

Norges Banks styringsrente ligger nå på 2,75 prosent. I markedet er det priset inn en rentetopp på 3,5 prosent, med en liten risiko for 3,75 prosent.

– Man blir ikke så veldig mye klokere på renteutviklingen av dette. Spørsmålet er fortsatt om det blir to eller tre ekstra rentehevinger. Renteforventningene har løftet seg markant den siste tiden, men forventningene bør ikke stige videre på disse tallene, sier Hov.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.