Analytikerne, Norges Bank og markedet ble overrasket over utviklingen i prisveksten i desember. Samlet inflasjon og kjerneinflasjon ble betydelig lavere enn ventet.

Norges Bank ventet at kjerneinflasjonen, som er et mål på den underliggende prisveksten (se faktaboks), ville øke til 2,9 prosent på årsbasis i desember fra 2,6 prosent måneden før. Analytikerne ventet i gjennomsnitt en kjerneinflasjon på 2,8 prosent i desember, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.

Fasiten viste en kjerneinflasjon på 2,5 prosent.

Små utslag

Tross det store avviket var reaksjonen i valutamarkedet likevel moderat etter at Statistisk sentralbyrå la frem tallene tirsdag morgen klokken åtte.

Valutastrateg Ole Håkon Eek-Nielsen i Nordea Markets minner om at inflasjonsutviklingen tross alt ikke er den viktigste faktoren for Norges Banks rentesetting slik situasjonen er i norsk økonomi akkurat nå.

– Vi fikk litt svakere krone, rundt tre-fire øre. Det er ikke mye, og jeg tror markedet har forstått at det ikke er det viktigste, sier Eek-Nielsen.

– Inflasjonen skal uansett ned og det var egentlig mer et spørsmål om når den skulle ned, sier Eek-Nielsen og viser til at effektene av kronesvekkelsen nå forsvinner ut av inflasjonstallene på årsbasis. Det siste året er det spesielt importprisene som har bidratt til å trekke inflasjonen oppover. Fremover vil kronestyrkingen gjennom fjoråret etter hvert kunne bidra til at importprisstigningen reduseres i inflasjonstallene. 

– Norges Bank har forutsett at inflasjonen skulle ned, men den kom litt ned før den trodde. En annen ting er at inflasjonen ikke har vært det viktigste for sentralbanken, sier Eek-Nielsen.

Lener seg mot vinden

Normalt er prisveksten en helt sentral faktor for Norges Banks rentesetting. Målet er å oppnå en inflasjon som over tid holder seg rundt 2,5 prosent.

Fremover venter sentralbanken at inflasjonen vil avta ytterligere, slik at kjerneinflasjonen vil ligge på rundt to prosent ved utgangen av året. Også i resten av prognoseperioden frem til 2020 venter den at inflasjonen vil holde seg under målet.

I en slik situasjon kunne sentralbanken normalt ha senket renten for å forsøke å få prisveksten opp mot målet igjen. Norges Bank har imidlertid gjort det klart at hensynet til den kraftige veksten i boligpriser og økende gjeld i husholdningene akkurat nå betyr mer enn hensynet til inflasjonsutviklingen. En slik politikk blir gjerne beskrevet som «å lene seg mot vinden».

Sentralbankens hovedstyre har derfor signalisert at renten ikke vil bli senket ytterligere fra dagens nivå på 0,5 prosent dersom utviklingen blir slik sentralbanken ser for seg.

Trekker i retning av lavere rente

– Både vi og Norges Bank venter en nedadgående trend i inflasjonen, men nedgangen den siste tiden har vært raskere enn ventet. Isolert sett trekker dette i retning av lavere styringsrente fra Norges Bank, skriver makroanalytiker Jeanette Strøm Fjære i en oppdatering fra DNB Markets tirsdag.

Hun minner om at det kommer ytterligere to inflasjonstall før Norges Banks neste rentemøte i mars og peker på at inflasjonen må skuffe en god del mer for at det skal være aktuelt for sentralbanken å senke renten.

Den overraskende utviklingen i inflasjonen i desember skyldes i stor grad en nedgang i matvareprisene på 3,1 prosent, den største nedgangen for matvareprisene i desember måned noen gang.

– Dermed kan det godt være at matvareprisene kommer en del opp igjen i januar. Sentralbanken ga dessuten klare signaler i desember om at den ikke ønsker å sette renten ytterligere ned på grunn av høy gjeld og akselererende boligpriser som øker faren for finansielle ubalanser. Vi holder dermed på vår forventning om at Norges Bank er ferdige med å kutte styringsrenten, skriver Fjære.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.