Nordea oppjusterer vekstanslagene for økonomien. Hovedgrunnen til dette er en raskere innhenting etter koronanedstegningen enn ventet.

Banken anslår nå et fall i fastlands-bnp mellom tre og fire prosent. I mai anslo de et fall på seks prosent.

– Veksten i 2021 blir likevel sterk, om lag fire prosent, står det i rapporten.

Videre forventer sjeføkonom Kjetil Olsen og analytiker Dane Cekov i Nordea at aktiviteten i økonomien vil nærme seg et normalt nivå i løpet av 2022.

Anslaget på registrert ledighetsrate ved inngangen til 2021 ligger på 3,5 prosent.

Kan bli første

I mai i år kuttet Norges Bank renten til null. Sentralbanken har gitt tydelig beskjed om at den ikke liker negative renter, så det er rimelig å anslå at renten ikke skal i minus.

Likevel ventet Norges Bank i mai at renten skulle holde seg på null i alle fall ut 2023. Dette har imidlertid endret seg etter en positiv utvikling inn mot sommeren, og i juni signaliserte den som den første sentralbanken i verden at renten mest sannsynlig skal opp igjen fra andre halvår av 2022.

– Norges Bank kommer til å bli den første sentralbanken som øker renten, skriver sjeføkonom Olsen i rapporten.

Nordea skriver likevel i sin rapport at det er en mulighet for at Norges Bank hever renten tidligere enn det de nå har signalisert. Dette avhenger blant annet av risikoen for fall i boligpriser og ledighetsutviklingen.

I rapporten kommer det likevel frem at analytikerne i Nordea tror at boligprisene vil fortsette å stige. Rentekuttene bidrar til at boligkjøpere med et normalt avdragslån kan by opp prisen på en bolig med 15–20 prosent uten at den løpende husholdningsøkonomien svekkes.

Detaljhandelen øker

Arbeidsledigheten gikk i været i starten av koronapandemien denne våren, men har hentet seg sterkt inn igjen i løpet av månedene som har gått. Nordea peker likevel på at farten i nedgangen vil avta, og at vi må vente høyere ledighet enn man har vært vant til en god stund fremover.

Dette mener de vil føre til lav lønnsvekst, men peker på at krisen har rammet lavtlønte med lav utdannelse hardest, noe som vil trekke gjennomsnittslønnen opp.

Til tross for høyere ledighet har husholdningenes etterspørsel tatt seg opp i takt med gjenåpningen av samfunnet.

– Utviklingen i økonomien har vært bedre enn i vårt optimistiske scenario, skriver analytiker Cekov.

Gjennom måling av korttransaksjoner viser tallene fra Nordea at detaljhandelen er opp med nesten seks prosent i juni, og var opp 14 prosent fra juni 2019.

– Begrensninger på utenlandsreiser og rentekuttene fra Norges Bank har de viktigste faktorer bak omsetningsøkningen her hjemme, skriver Olsen og Cekov i rapporten.

Rapporten peker på at et relativt høyt gjeldsnivå blant nordmenn gjør at rentenedgangen virker som en motvekt til inntektsfallet som følger høyere arbeidsledighet.

Halverer utsiktene

I rapporten skriver analytikerne at det enorme fallet i oljeprisen i mars og april førte til at oljeselskapene utsatte nye prosjekter og kuttet i sine investeringsobjekter.

Den gangen anslo Nordea et investeringsfall på 20–25 prosent over toårsperioden 2020–2021. Nå tror den fallet blir halvparten så stort, og peker på to faktorer: Økning i oljepris og skattepakken for oljeindustrien.

Oljeprisen har kommet opp fra 20 til 45 dollar per fat, og oljepakken har bidratt til å redusere oljeprisen som er nødvendig for å få lønnsomhet ved nye prosjekter med opptil 40 prosent.

Dette mener Nordea har ført til at prosjektene som ble utsatt er tilbake og ny investeringsaktivitet.

Outsideren Sverige

Alle de nordiske landene opplevde en skarp nedgang i forbruket i begynnelsen av koronakrisen. Norge, Danmark og Finland opplevde et fall i korttransaksjoner på om lag 30 prosent. Sverige, som kjørte en litt annen restriksjonsstrategi enn de andre landene opplevde et fall på 20 prosent.

Alle landene opplevde rask innhenting, og transaksjonene begynte å ta seg opp allerede i mars/april.

– De nordiske velferdsstatene og ytterligere finanspolitiske tiltak har gjort det mulig for nordiske husholdninger å tåle den verste stormen, skriver Tuuli Koivu, sjeføkonom i Nordea Finland, i rapporten.

Forbruket i Norge, Finland og Danmark tok seg raskere opp enn i Sverige, men til gjengjeld fra et lavere nivå.

Dette mener Nordea kan være med på å støtte hypotesen om at strenge restriksjoner etterfulgt av gradvis åpning har ført til raskere normalisering av forbrukernes oppførsel. De påpeker likevel at det er for tidlig å fastslå hvilke strategier som er best for økonomien. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.