Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen bekrefter på nytt: Det går mot en ny renteheving i desember.
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank er ikke i tvil.
– Dette er det mest tydelige Norges Bank kan være. For at det ikke skal bli en renteheving i desember, må det en ordentlig kilevink til. Som full nedstengning på grunn av pandemien, altså et jordskjelv i økonomien, sier han.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom er enig.
– Det virker som om Norges Bank er veldig innstilt på å få renten opp fra kriselave nivåer, sier hun.
Rentene ble sablet ned verden over da pandemien for alvor brøt ut i fjor vår. I september markerte Norges Bank seg som en av de første sentralbankene i verden til å sette opp renten igjen – fra historiske null prosent til 0,25 prosent. Samtidig varslet sentralbanken raskere renteoppgang videre. Mot slutten av 2024 ser Norges Bank en styringsrente på 1,68 prosent.
Ikke lenge etter fulgte de første bankene etter med varsel om økninger i både boliglånsrente og innskuddsrente.
Uenige økonomer
Mens både Martinsen og Due-Andresen tror på renteheving i desember, står de splittet i synet på neste års rentebeslutninger. Selv har Norges Bank varslet at det blir tre rentehevinger neste år.
Økonomene hos Swedbank venter fire rentehevinger det kommende året. Og at styringsrenten vil ende på 1,25 prosent etter rentemøtet neste september.
– Det er vanskelig å anslå. Det er vi helt åpne om. Men vi tror markedet globalt har priset inn en for rask økning i rentene, ikke bare i Norge, men også Storbritannia og USA, sier Martinsen.
En faktor som kan sørge for en raskere renteoppgang i Norge, er resultatet av vårens lønnsforhandlinger.
– Med et lønnsoppgjør på noe opp mot tre prosent, eller 3,5 prosent, så er en styringsrente på 1,25 prosent i september innenfor mulighetsrommet, sier Swedbanks sjeføkonom.
Kari Due-Andresen er langt mer forsiktig i sine anslag.
– Jeg tror det er mer sannsynlig at vi får to rentehevinger til neste år enn tre. Blant annet tror jeg rentehevingene kan slå mer ut i boligmarkedet enn sentralbanken nå har lagt til grunn. Jeg er også bekymret for at den videre gjeninnhentingen kan bli bremset mer enn forutsett av globale forstyrrelser, sier hun.
– Demper på boligmarkedet
Boligprisene har vært helt i tråd med sentralbankens forventninger, ifølge Due-Andresen, som mener utviklingen i boligpriser og kredittveksten ikke burde ha noe å si for sentralbankens renteplaner nå.
– Jeg er imidlertid bekymret for at raske rentehevinger fremover kan legge en større demper på boligmarkedet enn sentralbanken venter. Norges Bank er nok ikke så redd for boligprisene i seg selv, men de er bekymret for at norske husholdninger skal begynne å knappe inn på konsum og andre investeringer dersom boligmarkedet faller, sier hun.
Martinsen er ikke nevneverdig bekymret for at den pågående nedkjølingen av boligmarkedet vil endre på rentesynet.
– Jeg vil heller si at det tegner et sunnere bilde av boligmarkedet. Boligprisene kan også falle noe det neste året uten at det er et problem. Det skal ikke være risikofritt å ta full opplåning og kjøpe en bolig på topp, sier han og legger til:
– Det eneste er om det faller så kraftig at privatpersoner blir bekymret og det går ut over bredere deler av økonomien. At folk begynner å spare mer og bruke mindre. Hvis Norges Bank hadde gått ut nå og sagt at de var bekymret for at det flatet ut, da hadde de slått bena under hele pengepolitikken.
Sterkere krone
I sin rentebeslutning påpeker sentralbanken at gjenåpningen av samfunnet har gitt en markert oppgang i norsk økonomi, og aktiviteten er høyere enn før koronapandemien. I sine pengepolitiske vurderinger påpeker sentralbanken at kronen er sterkere enn anslått i forrige rapport fra slutten av september. Det kan bremse prisoppgangen, mener Norges Bank.
«Økte strømpriser har gitt høy konsumprisvekst, men den underliggende inflasjonen er lavere enn inflasjonsmålet. Fremover vil trolig økt aktivitet i økonomien og stigende lønnsvekst bidra til å løfte den underliggende inflasjonen, men styrkingen av kronen den siste tiden kan dempe prisoppgangen», heter det i rentebeslutningen.
Norges Bank ser imidlertid tegn til at prisveksten hos Norges handelspartnere kan bli noe høyere fremover enn tidligere lagt til grunn. Det skyldes blant annet globale flaskehalser i forsyningskjedene, noe sentralbanken også har tatt stilling til.
«Komiteen var også opptatt av at forstyrrelser i internasjonale produksjonskjeder kan dempe den økonomiske oppgangen og bidra til høyere prisvekst også her hjemme. Komiteens vurdering er at normaliseringen av økonomien tilsier at det vil være riktig å øke styringsrenten videre fra dagens nivå. Usikkerhet om virkningene av høyere renter tilsier at styringsrenten heves gradvis», heter det i Norges Banks pressemelding.
Det er ingen store utslag i den norske kronen etter rentebeslutningen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.