**Norges Bank satt torsdag opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. Sentralbanken varsler samtidig at styringsrenten vil meste sannynlig satt videre opp i løpet av året.


Torsdag får 2,7 millioner nordmenn i gjennomsnitt 11.000 kroner tilbake på skatten. Det fremkommer etter at skatteoppgjøret i dag er klart for nesten fire millioner lønnstagere og pensjonister.

Festbrems

Sentralbanksjef Øystein Olsen kan imidlertid sørge for at festen blir kortvarig.

Torsdag kl. 10.00 legger Norges Bank frem sin seneste vurdering av styringsrenten, som er retningsgivende for bankenes boliglånsrente og dermed norske husholdningers gjeldsbelastning.

Det er bred enighet blant landets ledende økonomer om at sentralbanken torsdag vil heve styringsrenten med 25 basispunkter til 1,25 prosent, ifølge TDN Direkt.

Følger bankene opp tilsvarende, må man ut med 2500 kroner mer årlig i renter for hver million man har i boliglån.

Venter flere hopp

Som om det ikke er nok, venter flere eksperter at Norges Bank hever styringsrenten enda et hakk senere i år.

Økonomene i Handelsbanken Capital Markets tror at Norges Bank fremskynder neste renteheving, slik at denne kommer senest i desember.

«I så fall vil styringsrenten ved utgangen av året ligge på 1,5 prosent. Årsaken til at sentralbanken trolig velger å heve renten nå og fremskynde neste heving er godt driv i norsk økonomi», skrev meglerhuset i en oppdatering tidligere denne uken, ifølge TDN Direkt.

DNB Markets mener at spenningen på dagens rentemøte først og fremst er knyttet til hvilke planer sentralbanken har for den videre renteutviklingen.

«Ved forrige korsvei, i mars, så Norges Bank for seg å fortsette å heve renten opp til 1,75 prosent. Får vi rett, vil renteprognosen – tross signaler om solid økonomisk vekst – denne gang ligge lavere enn sist og indikere en overvektssannsynlighet for nok en heving først i desember. Det skyldes først og fremst et betydelig fall i internasjonale renter», skrev DNB Markets i en oppdatering tidligere denne uken, ifølge TDN Direkt.

Særnorsk utvikling

En norsk økonomi i høygir borger isolert sett for høyere rente for at ikke den norske kronen og norske priser (inflasjonen) skal komme ut av kontroll.

En dyrere norsk krone skaper vansker for den enorme norske eksportnæringen, herunder lakseeksport, teknologi og industri, og i ytterste konsekvens, norske arbeidsplasser.

På den andre siden handles den norske kronen på svært svake nivåer både mot dollar og euro, sist omsatt for 8,6 kroner og 9,7 kroner, respektivt.

Det gir rom for Norges Bank til å gå mot strømmen i europeisk og internasjonal sammenheng, ettersom en høyere styringsrente normalt tilsier en sterkere krone.

Dette påpeker også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

«Grunnen til at de har mulighet til å gå mot strømmen dreier seg hovedsakelig om to forhold. For det første er norsk økonomi inne i en mini-oljeboom, med frisk økonomisk vekst og økende press på kapasiteten i bedriftene. Arbeidsledigheten er lav, og inflasjonen i øyeblikket over målet. For det andre har kronekursen en stund fremstått som ganske immun mot den økende rentedifferansen mot Europa», skriver hun i morgenrapporten torsdag.

Haugland tror det er særlig sviktende risikoappetitt som slår negativt ut for en liten og perifer valuta som den norske.

«Dette er godt nytt for Norges Bank, som da har større handlingsrom til å få renten noen hakk videre opp uten å risikere en markert kronestyrkelse som vil ramme både vekst- og inflasjonsutsikter», konkluderer sjeføkonomen.

Nye rentebunner ute

Tirsdag falt europeiske renter til nye bunn-nivåer etter at Den europeiske sentralbanken fyrte opp forventningene om pengepolitiske lettelser i eurosonen.

Renten på tiårige tyske statsobligasjoner falt til en ny rekordlav notering, og avsluttet på -0,32 prosent etter å ha falt med 0,08 prosentpoeng (8 basispunkter).

Den amerikanske tiårsrenten, ofte kalt verdens viktigste rente, faller samtidig under to prosent for første gang siden november 2016 torsdag.

Det skjer etter at Den amerikanske sentralbanken (Fed) onsdag holdt styringsrenten uendret, men samtidig ga sterke signaler om forestående rentekutt.

10-åringen, som den også kalles, er renten på amerikanske statsobligasjoner, altså den renten investorene får for å låne ut penger til USA.

Spår Fed-kutt

Fed holdt renten i ro, men droppet ordet «tålmodig» fra sin uttalelse. CNBC skriver at investorene tolker det som et hint om at sentralbanken ikke fullstendig utelukker et rentekutt i 2019.

Det er også vurderingen til Nordea Markets.

«Med retorikk som «act as appropriate» åpner Powell (Fed-sjef Jerome Powell, red.anm.) for å kutte renten i nær fremtid hvis usikkerheten rundt handelskrigen fortsetter å tynge økonomien», heter det i meglerhusets morgenrapport torsdag.

Nordea mener det skal mye til før Fed avstår fra å kutte renten i løpet av sommeren eller til høsten. Det er også vurderingen til sjeføkonomen i DNB Markets.

«Markedet priser nå inn 100 prosent sannsynlighet for et kutt allerede på rentemøtet den 31. juli. Uenigheten dreier seg kun på størrelsen på kuttet. Det er priset inn 74 prosent sannsynlighet for et rentekutt på 25 basispunkter (0,25 prosentpoeng, red.anm.), og 26 prosent sannsynlighet for et kutt på hele 50 basispunkter (0,50 prosentpoeng, red.anm.)», skriver Kjersti Haugland i meglerhusets morgenrapport torsdag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.