Tirsdag morgen la Norges Bank frem sin årlige rapport hvor de vurderer sårbarheten og risikoen i det finansielle systemet. I rapporten peker sentralbanken på en rekke faktorer som kan utgjøre en risiko for det norske finansielle systemet. Blant annet:

  • Høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser. Dette er etter Norges Banks vurdering den største sårbarheten i det norske finansielle systemet.
  • Usikkerhet i verdensøkonomien. Sentralbanken trekker frem handelskonflikter og Storbritannias forhold til EU som en risiko.
  • Klimaendringer. Tiltak for å dempe klimaendringer kan føre til tap og finansieringsproblemer for bankene og er etter Norges Banks vurdering en risiko for den finansielle stabiliteten.

Norges Bank mener at sårbarheten i det norske finansielle systemet ikke er vesentlig endret det siste året.

Uenig med Finanstilsynet

I september foreslo Finanstilsynet en innstramning av boliglånsforskriften. Tilsynet vil blant annet strupe bankenes rom for skjønn og kutte i hvor mye folk kan ta opp i boliglån. Bakgrunnen for forslaget er den stadige økende gjelden i norske husholdninger.

I forslaget reduseres maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. I tillegg vil fleksibilitetskvoten reduseres til fem prosent. Dette vil si hvor mange prosent bankene har muligheten til å fravike kravene i boliglåneforskriften. I dag er den 10 prosent nasjonalt og åtte prosent i Oslo. I Finanstilsynets forslag fjernes denne geografiske differensieringen.

Dette er Norges Bank uenig i. På tross av at sentralbanken trekker frem gjelden i husholdningene og høye eiendomspriser som de største risikoene, vil Norges Bank videreføre dagens boliglånsforskrift. Sentralbanken trekker frem at det allerede er gjennomført en rekke tiltak. Den eksisterende boliglånsforskriften, gjeldsregisteret og tiltak rettet mot forbrukslånsmarkedet er med å bremse gjeldsveksten, understreker Norges Bank.

– Gjelden i husholdningene er høy, men oppbyggingen av gjeld bremser opp, sier visesentralbanksjef Jon Nicolaisen i en pressemelding.

Utkastet fra Finanstilsynet til ny forskrift har vært ute på høring, og er nå til vurdering hos Finansdepartementet.

Finansredaktør Terje Erikstad kommenterer: Ingen grunn til å kvele boligmarkedet dn+

Den største trusselen

Norges Bank mener de aller viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet er høy gjeld i husholdningene, høye boligpriser og høye næringseiendomspriser. Sentralbanken trekker frem at høy gjeld vil forsterke negative endringer i renter, boligpriser eller husholdingens inntekter.

Et brått fall i boligprisene kan utløse innstramninger i konsum og gi økte tap for bankens utlån. Boligprisene har steget over lengre tid, men de siste årene har veksten vært moderat.

«Avdempingen i boligmarkedet har redusert risikoen for en brå og mer markert nedgang i prisene lenger frem i tid, og sårbarheten har gått noe ned siden forrige rapport», skriver Norges Bank.

Banken trekker også frem høye priser på næringseiendom.

«Selv om tapene historisk har vært lave i normale tider, er næringseiendom den næringen som har påført bankene størst tap i kriser», skriver sentralbanken, som likevel trekker frem at sårbarheten knyttet til høye priser på næringseiendom er om lag uendret siden forrige rapport.

Klimaendringer

Norges Bank trekker også frem internasjonal usikkerhet i sin rapport. Handelskrigen mellom USA og Kina og brexit trekkes frem i rapporten.

«Så langt har usikkerheten internasjonalt ikke ført til alvorlige konsekvenser for den norske økonomien, og norske banker har i liten grad blitt påvirket, men dette kan endre seg raskt», skriver sentralbanken.

Også sårbarhet knyttet til klimaendringer trekkes frem i rapporten.

«Endringer i klimaregulering, ny teknologi og endrede preferanser hos investorer og forbrukere kan innebære overgangsrisiko for norsk økonomi i årene som kommer. Olje- og gassnæringens betydning for Norge forsterker dette», står det i rapporten. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.