Torsdag formiddag ble årets første rentebeskjed fra Norges Bank klar. Akkurat som ventet, i alle fall blant norske økonomer, ble styringsrenten holdt uendret på 2,75 prosent.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varslet samtidig at det mest sannsynlig vil bli en heving på møtet i mars. Da kommer også årets første pengepolitiske rapport med ferske prognoser.

Torsdagens beslutning kom med sedvanlige formuleringer om at prisveksten stadig er langt over målet på to prosent, samtidig som at det er høy aktivitet og et stramt arbeidsmarked.

– Norges Bank har en krevende oppgave når vi vet at det er svakere utsikter blant norske bedrifter. Pengepolitikken begynner å virke innstrammende, særlig for husholdningene, mens de internasjonale prisimpulsene ser ut til å avta noe. Sentralbanken prøver å balansere dette i en usikker tid, og vi står overfor et vendepunkt i norsk økonomi, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

– Samtidig er det usikkert akkurat hvor stor utslag rentehevingene vil gi. Vi har allerede sett varsler om nedbemanninger og permitteringer, legger han til.

Genuint usikre

Sjeføkonomen peker videre på at det er markante skiller i norsk økonomi. Han viser til en sterk utvikling i arbeidsmarkedet og utsikter til en god lønnsutvikling i år. Det vil igjen bidra til å holde prisveksten oppe.

I en pressemelding viste Norges Bank nettopp til at det høye presset i økonomien kunne ha rettferdiggjort en økning på torsdagens møte.

Sentralbankens rentebane fra desember indikerte en rentetopp på 3,11 prosent i løpet av første halvår 2023. Det vil innebære en heving på 0,25 prosentpoeng på møtet i mars, med mulighet for nok en økning til før sommeren.

– Norges Bank ønsker å opprettholde det synet, samtidig som at det er usikkert akkurat hvor høyt renten skal, sier Martinsen.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets. (Foto: Mikaela Berg)

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets påpeker at omslaget i norsk økonomi fortsatt lar vente på seg. Hun sier det ikke var noe i torsdagens melding som får meglerhuset til å endre sitt syn på en rentetopp på tre prosent og understreker at det er en forventning om stagnasjon og svakere utvikling i økonomien.

Men måten sentralbanken ordla seg i meldingen får Haugland til å tro at det åpnes for ytterligere én heving i tillegg til den i mars.

– Jeg tror Norges Bank er genuint usikre på hvor høy rente norsk økonomi trenger. Norges Bank vil nok legge mer vekt på at økonomien har gått bedre enn ventet, heller enn at prisimpulsene utenfra har veid opp, sier sjeføkonomen.

Tror toppen er nådd

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB tror imidlertid ikke at rentehevingen i mars er «hugget i sten».

Hun tror inflasjonsutviklingen, og ikke minst timingen og styrken i den økonomiske nedgangen, kommer til å avgjøre hvorvidt Norges Bank hever renten i mars.

– Vår hovedprognose er at vi er på toppen allerede, men det er en klar risiko for at kommer en siste heving i mars, sier hun.

Hos Nordea har ikke sjeføkonom Kjetil Olsen og analytiker Dane Cekov endret sitt syn etter rentemøtet. Duoen tror fortsatt Norges Bank vil heve renten i mars og lener mot enda en renteheving til 3,25 prosent i juni.

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB.
Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Splid blant økonomene

På forhånd var det en bred forventning blant norske økonomer at renten ville bli holdt uendret, noe de altså fikk rett i.

Flere utenlandske økonomer ventet imidlertid at styringsrenten skulle bli hevet torsdag, ifølge estimater fra Bloomberg.

Blant de 18 økonomene som ble spurt, ventet åtte at styringsrenten ville bli hevet med 0,25 prosentpoeng. Alle de åtte er ansatt i utenlandske banker og meglerhus. Alle de spurte norske økonomene ventet at renten skulle holdes uendret.

Norges Bank påpekte selv at styringsrenten her til lands er blitt hevet mye på kort tid, og at det dermed kan tilsi at man går mer gradvis frem i rentesettingen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.