Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet enstemmig å heve styringsrenten med 0,5 prosentenheter til 2,25 prosent.

Rentehevingen er den sjette på ett år i kampen for å få dempet den høye inflasjonen, og den tredje dobbelthevingen.

Den store forskjellen i torsdagens «Pengepolitisk rapport» sammenlignet med utgaven som kom i juni, er at Norges Bank nå fremskynder rentehevingene. Selve toppen i rentebanen er 0,1 prosentpoeng lavere enn den var i juni.

– De velger å gå raskere frem, men peiler seg inn på samme rentetopp som i forrige rapport, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1.

– Vurderingen er å trå til hardt, raskt

Norges Bank la særlig vekt på at prisveksten har vært betydelig høyere enn ventet. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen fester seg på et høyt nivå, og for at det blir behov for kraftigere innstramning i pengepolitikken lenger frem, mener sentralbanken.

– Begrunnelsen er mye høyere prisvekst enn de så for seg før, bedriftene rapporterer for eksempel om høy kapasitetsutnyttelse og knapphet på arbeidskraft, så det ser ut til at vurderingen er å trå hardt til raskt – slik at man slipper å heve renten høyere enn de signaliserte i juni, sier Holvik.

– Jeg oppfatter dette som at de kjøper seg tid ved å heve renten raskere. De håper det er nok, men riset bak speilet er at hvis prisveksten ikke kommer ned, må de øke rentene mer, legger Holvik til.

Norges Bank ser nå tydelige tegn til at økonomien kjøler seg ned, og mindre press i økonomien vil etter hvert bidra til at prisveksten avtar.

– Skal ha all honnør

– Sentralbankene i Sverige og USA har satt opp renten med henholdsvis 1,0 og 0,75 prosentpoeng denne uken. Hvorfor går ikke Norges Bank like hardt til verks?

– Det er fordi Norges Bank startet før dem. De skal ha all honnør for at de var tidlig ute med å heve renten – sentralbanken i for eksempel Sverige varslet nullrente inntil for kort tid siden. Nå har de havnet bak på, og må tråkke til mye kraftigere når de først har innså realitetene, sier Holvik.

Norges Bank har også gjort færre endringer i den fremtidige rentebanen enn for eksempel amerikanske Fed gjorde onsdag. Fed gikk nemlig inn for både høyere, og mer langvarig rentetopp enn sentralbanken så for seg tidligere i år, opplyser Holvik.

– Men Norges Bank skriver også veldig tydelig at hvis prispresset holder seg høyt, må de øke rentene mer, sier Holvik.

«Enkle» rentehevinger det mest sannsynlige fremover

Dane Cekov, makrostrateg i Nordea, skriver i en kommentar at fra nå av er rentehevinger på 0,25 prosentpoeng ved de kommende rentebeslutningene i henholdsvis november, desember og mars det mest sannsynlige.

– Rentebanen gir også rundt 50 prosents sannsynlighet for ytterligere en renteheving neste år, legger Cekov til.

Selv skriver Norges Bank at det ikke ligger an til rentekutt før andre halvår i 2024.

Dane Cekov Analyst, makrostrateg i Nordea, mener sannsynligheten for en ny dobbel renteheving ved neste korsvei i november er lav. Dette fordi det er mindre rom for at inflasjonen overrasker på oppsiden enn i juni.
Dane Cekov Analyst, makrostrateg i Nordea, mener sannsynligheten for en ny dobbel renteheving ved neste korsvei i november er lav. Dette fordi det er mindre rom for at inflasjonen overrasker på oppsiden enn i juni. (Foto: Nordea)

– Rentevåpenet er sterkt

Torsdagens renteheving betyr at styringsrenten går fra 1,75 prosent og opp til 2,25 prosent – og i rapporten skriver Norges Bank at den venter et boligprisfall på 2,4 prosent.

Det gjør Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, bekymret. Han frykter «boligresesjon» hvis rentene skulle heves for raskt og for mye, med svekket kjøpekraft som resultat.

Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, frykter «boligresesjon».
Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, frykter «boligresesjon». (Foto: Elin Høyland)

– Rentevåpenet er sterkt fordi nordmenn har det meste av sine verdier i eiendom, mange har høy gjeldsgrad og de fleste har flytende rente. Derfor frykter vi for ringvirkningene av den rådende pengepolitikken, sier Geving.

Til tross for at renteeffekten ennå ikke har slått inn for fullt i boligmarkedet, har boligsalget falt i år. Salget av nye boliger er ned 20 prosent, bruktboligsalget er ned 10 prosent og nye fritidsboliger har falt 55 prosent i år, legger Geving til.

– Genuint usikre

Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus Eiendom, ser på sin side ikke for seg hverken resesjon eller boligkrakk, ettersom sentralbankene da vil moderere renteplanene:

– De har vært ganske tydelige på at inflasjonen må ned. Dermed må vi tåle dårligere tider for å få det til. Det må bli verre for at det på sikt skal bli bedre. Hvor dårlige tidene må bli er sentralbankene veldig usikre på, men forhåpentlig trengs en mindre nedkjøling enn skrekkscenarioene, sier hun.

Kari Due-Andresen, sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom.
Kari Due-Andresen, sjeføkonom og analysesjef i Akershus Eiendom. (Foto: Fredrik Solstad)

Due-Andresen legger til at Norges Bank gjør det ganske klart at bedrifter og husholdninger må ta høyde for at renten skal videre opp og trolig forbli høye de neste to tre årene.

– I likhet med Fed, ser det ut til at Norges Bank er genuint usikre på hvor høyt renten må heves og hvor mye økonomien må kjøles ned for at inflasjonen skal komme ned. Dersom inflasjonen fortsetter å overraske på oppsiden, kan renten måtte settes enda mer opp, sier Due-Andresen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.