Torsdag kom beskjeden fra Norges Bank om at styringsrenten heves med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent. Sentralbanken varsler videre heving av renten i august, til 1,5 prosent. Rentebanen er hevet fra forrige rapport, og ligger an til en rente på rundt tre prosent mot neste sommer.

På forhånd var det ventet at renten skulle settes opp, men det var sjeldent stor spenning knyttet til hvorvidt sentralbanksjef Ida Wolden Bache ville presentere en vanlig økning på et kvart prosentpoeng, eller slå i bordet med en dobbel heving.

Blant økonomene forventet flertallet det første, og Swedbank beskriver Norges Banks tiltak som intet annet enn «sjokkterapi.» Ifølge bankens makroanalytikere kan sentralbankens økonomiske anslag tyde på at den undervurderer effekten av den brå hevingen.

«Risikoen for en hardere landing i norsk økonomi øker absolutt etter at Norges Bank slutter seg til andre sentralbanker og retter all oppmerksomhet mot inflasjonen,» skriver analytikerne i banken med sjeføkonom Kjetil Martinsen i spissen i et notat.

Swedbank-økonomene mener Norges Bank har forlatt en mer gradvis tilnærming der den prøver å finne en balanse mellom å bekjempe inflasjon og svekkelse av kronen, og begrense virkningen av høyere renter på husholdningenes forbruk.

«Den største risikoen for dette scenarioet er at kronen følger den globale syklusen og risiko-sentimentet, og kan fortsette å svekke seg, mens sjokkterapien kveler norske husholdninger og får en mye raskere og mer negativ effekt på forbruk, boligmarked og den generelle næringslivssyklusen enn det Norges Bank legger til grunn i sine anslag,» skriver de.

– Behov for en klart høyere rente

På pressekonferansen torsdag formiddag understreket Wolden Bache at det er stor usikkerhet knyttet til effekten av høyere renter.

– Dersom vi tar for hardt i kan vi risikere å få et økonomisk tilbakeslag, sa hun.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. (Foto: Petter Berntsen)

Overfor DN legger hun til:

– Vi mener det er behov for en klart høyere rente i norsk økonomi for å dempe presset og bremse prisveksten. Vi demper presset blant annet med å påvirke etterspørselen. Vi gjør dette for å sørge for lav og stabil inflasjon over tid.

– Vi sender ikke noe spesielt signal til husholdningene, annet at vi mener det er riktig med en høyere rente for å dempe presset i økonomien. Vi ønsker å være forutsigbare, slik at husholdningene kan planlegge og ta høyde for det når de tar beslutninger.

– Veldig bra

Tidligere roset Sparebank 1s sjeføkonom Elisabeth Holvik på sin side Norges Banks dobbeltheving.

– Det er veldig bra at Norges Bank setter opp renten med et halvt prosentpoeng og varsler videre renteoppgang, sier Holvik.

Elisabeth Holvik.
Elisabeth Holvik. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Hun har vært blant dem som kraftigst har argumentert for en renteheving på et halvt prosentpoeng, og peker på svak kronekurs og press i økonomien.

– Det reduserer risiko for høy inflasjon og behovet for en kraftigere renteøkning lenger frem i tid, sier hun om rentehevingen.

Holvik mener at den doble rentehevingen og hevet rentebane lå i kortene på grunn av det kraftige presset i arbeidsmarkedet.

Holvik sa i forrige uke til DN at hun trodde på en økning på 0,5 prosentpoeng. Hun mente likevel at den kunne blitt hevet enda et hakk, med 0,75 prosentpoeng.

– Siden inflasjonen øker så mye, vil realrenten falle selv med en økning på 0,5 prosentpoeng. Pengepolitikken blir dermed enda mer stimulerende, og gir en risiko for en kraftigere heving enn det de ligger an til i rentebanen, sier hun.

Flere faktorer trekker opp

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken hadde også sett for seg en økning på 0,5 prosentpoeng.

– Vi var i mindretall og de fleste så for seg en mer forsiktig renteheving, sier han.

Marius Gonsholt Hov.
Marius Gonsholt Hov. (Foto: Per Thrana)

Da DN snakket med Gonsholt Hov like etter klokken 10, hadde han ikke fått sett på sentralbankens begrunnelse. Han peker selv på følgende faktorer for at renten ble hevet såpass kraftig:

  • Lav arbeidsledighet
  • Høy prisstigning
  • Høy oljepris
  • Svak kronekurs

– Det var grunnen til at vi landet på denne rentehevingen og oppjustering av rentebanen, sier han.

Sentralbanken trekker frem lavere arbeidsledighet enn ventet, og høyere prisvekst enn ventet. Kronen styrket seg markant etter at nyheten om rentehevingen ble kjent.

Ser topp neste år

Han har ikke finregnet på nøyaktig hvordan den justerte rentebanen vil slå ut i rentehevinger på ulike tidspunkt.

– Men vi ser styringsrenten på to prosent ved utgangen av året, og den topper vel ut på 3,1 prosent ved utgangen av neste år. Renten går fort opp nå, og etter hvert som det topper ut så kan Norges Bank begynne å sette ned renten. Dette er en kraftig oppjustering, men det har vært uenighet om hvor fort de vil heve renten, sier Gonsholt Hov.

– Det var veldig «close call» på om det ble 25 eller 50 basispunkter, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Kjersti Haugland.
Kjersti Haugland. (Foto: Fredrik Solstad)

Hun hadde i motsetning til Holvik og Gonsholt Hov sett for seg en mer beskjeden heving av renten. Som motpartene i Swedbank, peker hun spesielt på forbrukernes reaksjoner på hevingen.

Optimistisk

– Det jeg synes er mest overraskende er at de skal ha en kraftig økning nå, men likevel heve renten på hvert møte. Vi har en rentetopp på over tre prosent som egentlig nås til våren. Likevel ser de for seg at det skal gå godt med norsk økonomi, og at arbeidsledigheten skal stige beskjedent, sier hun.

Sentralbanken skriver i rapporten at sysselsettingen trolig holder seg høy, på grunn av det stramme arbeidsmarkedet. Haugland mener rapporten tegner et optimistisk bilde av norsk økonomi i tiden fremover – men understreker at det bare en er prognose.

– Det de fremhevet tidligere er at det er stor usikkerhet til hvordan forbrukerne vil reagere på rentehevinger, fordi vi er gjeldstynget og har flytende renter på boliglån. Men det er ingenting som tyder på at de har tenkt til å legge særlig vekt på de bekymringene. Når det er sagt er dette bare en plan, sier hun.

Haugland tror også Norges Bank vil tilpasse rentehevingene hvis man får en nedgang i norsk økonomi. Sentralbanken skriver selv at dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.