Veksten i norsk økonomi ligger nå godt over gjennomsnittet og har tiltatt ytterligere den siste måneden, viser sanntidsindeksen FNI som ble publisert tirsdag.

Indeksen gir en daglig, løpende måling av veksten basert på nyhetsartikler i norske medier, men resultatene offentliggjøres én gang i måneden. Målingen er utviklet av Camp-senteret ved Handelshøyskolen BI og publiseres i samarbeid med Retriever.

Ideen bak indeksen er at jo mer et tema omtales, desto mer sentralt er det for den økonomiske utviklingen.

Professor Hilde C. Bjørnland, som leder Camp-senteret ved Handelshøyskolen BI, understreker at det er særlig temaer som «ikt» og «oppstartsbedrifter» som har trukket indeksen opp den siste tiden. Tema som «oljeservice» og «resultater» bidrar i liten grad positivt, og trekker også noe ned.

– Det er interessant at det er bedrifter og næringer som vi forbinder med omstillingen i norsk økonomi som nå skyter litt fart, sier Bjørnland.

Skyter ytterligere fart

Så langt i tredje kvartal viser indeksen at veksten ligger an til å bli enda litt høyere enn i andre kvartal. Selv om indeksen snudde noe ned mot slutten av august, var snittet for måneden høyere enn i juli. Da varslet indeksen den sterkeste veksten siden 2012.

Til sammenligning viste de offisielle bnp-tallene fra SSB for både første og andre kvartal i år at veksten i fastlandsøkonomien var på 0,7 prosent. Dette er den sterkeste veksten siden før oljenedturen startet i 2014.

De løpende målingene i FNI-indeksen ble første gang publisert i mai i år og så langt har målingene vært helt i tråd med de offisielle tallene fra SSB.

Måler daglig bnp-utvikling

Den samlede aktiviteten i økonomien måles ved brutto nasjonalproduktet (bnp). Mens den offisielle bnp-målingen for Norge først publiseres i Statistisk sentralbyrås kvartalsvise nasjonalregnskap rundt én og en halv måned etter at kvartalet er avsluttet, måler FNI-indeksen utviklingen i bnp daglig.

Metoden bak indeksen er basert på et rammeverk som forskerne Vegard Larsen og Leif Anders Thorsrud har utviklet. De to arbeider både ved Handelshøyskolen BI og i Norges Bank.

Metoden har vist spesielt god treffsikkerhet rundt viktige vendepunkt i konjunkturutviklingen. I forskningen har Thorsrud brukt rundt en halv million artikler fra Dagens Næringsliv i perioden fra 1988 frem til 2015. Totalt inneholder datasettet mer enn én milliard ord.

Gjennom forskningen har han blant annet vist at metoden som FNI-indeksen baserer seg på ville gitt inntil 15 prosent bedre treffsikkerhet i Norges Banks prognoser for bnp-veksten enn sentralbankens nåværende prognosemodell har gitt.

Thorsrud har også vist at SSBs publisering av første anslag på bnp-veksten kunne ha vært mer presise dersom de hadde benyttet seg av forskernes nyhetsmodell.

Unik måling

FNI-indeksen oppdateres kontinuerlig hver eneste dag, men offentliggjøres månedlig basis.

Den har visse likhetstrekk med internasjonale målinger, som for eksempel GDP Now fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserves Atlanta-distrikt.

Den norske varianten er imidlertid unik på flere måter: Den er den første i sitt slag som er basert på omfattende tekstanalyser og det finnes heller ingen lignende indikatorer for norsk økonomi fra før av.

Modellen som indeksen er basert på er blitt matet med daglige nyhetsartikler helt tilbake til 1990.

De mer enn 27 årene med historikk viser at den løpende indeksen klarer å fange opp endringer i konjunkturforløpet i sanntid.

Modellen er satt opp til å fange opp de 80 mest omtalte temaene som til enhver tid viser seg å ha relevans for den økonomiske aktiviteten. Tekstanalysen fanger også opp om temaet er satt i en positiv eller negativ sammenheng.(Vilkår)

Med denne under huden kan du åpne dører og boarde på fly
IFA-messen i Berlin huser alle de store elektronikkprodusentene. Men små oppstartsbedrifter får også vise seg fram i en egen utstilling kalt IFA Next.
01:01
Publisert: