Torsdag overleverer Det internasjonale pengefondet (IMF) sin årlige vurdering av norsk økonomi til Finansdepartementet.
IMF fastslår at norsk økonomi er sterk.
Pengefondet peker samtidig på at finanspolitikken må unngå å være for ekspansiv slik at den ikke blir inflasjonsdrivende i en situasjon med høy aktivitet i økonomien.
På noe sikt trekker IMF frem at arbeidsdeltagelsen bør styrkes ytterligere for å utnytte det fulle potensialet i økonomien.
Mener rentene må opp
De siste mange årene har IMF advart om den høye norske boligprisveksten. Fondet har anbefalt å videreføre boliglånsforskriften, vurdere å stramme inn og anbefalt å fjerne fradrag for boligrenter.
Norges økonomiske fundament er godt, mener IMF. Selv om veksten er ventet å avta noe i år, mener pengefondet at utsiktene for norsk økonomi forblir gunstige. I kapittelet om pengepolitikk sier IMF at det er behov for ytterligere pengepolitisk tilstramming for å holde inflasjonen under kontroll.
IMF trekker frem en rekke faktorer:
Anslag om positiv vekst i og produksjonsgap i år, stramt arbeidsmarked, og motstandsdyktig forbruk støttet av sparepenger fra pandemien. Med det bakteppet trekkes økte inflasjonsforventninger, svak valuta og bredt baserte inflasjon frem som oppsiderisikoer.
IMF-økonom Emil Stavrev presenterer vurderingene på en pressekonferanse torsdag. Han mener Norges Bank har respondert riktig.
– For å få inflasjonen med fast hånd ned mot mellomlangsiktige målet på to prosent er det nødvendig med ytterligere innstramning. I kontekst av stramt arbeidsmarked og motstandsdyktig forbruk bør styringsrenten økes ytterligere for å møte oppsiderisikoen knyttet til inflasjonen, sier Stavrev.
Årvåkenhet
Ifølge Stavrev har det norske banksystemet både bidratt til og dratt nytte av den sterke økonomiske veksten, men kan også påvirkes av risikoene fra global innstramning.
– Risikoene knyttet til finansiell stabilitet virker å være håndterbare på bred basis, men det er nødvendig med årvåkenhet gitt den økte usikkerheten, sier IMF-økonomen.
IMF gjennomfører jevnlig vurderinger av den økonomiske utviklingen og økonomiske politikken i alle sine 190 medlemsland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.