Veksten i norsk økonomi ligger fortsatt over gjennomsnittet og økte litt igjen i oktober etter en liten nedjustering i september, viser sanntidsindeksen FNI (Financial News Index) som ble publisert tirsdag
Indeksen gir en daglig, løpende måling av veksten basert på nyhetsartikler i norske medier, men resultatene offentliggjøres én gang i måneden. Indeksen ble sist oppdatert 31. oktober. Målingen er utviklet av Camp-senteret ved Handelshøyskolen BI og publiseres i samarbeid med Retriever.
Ideen bak indeksen er at jo mer et tema omtales, desto mer sentralt er det for den økonomiske utviklingen.
– Fortsatt er det mange av de samme temaene fra tidligere i høst som trekker indeksen opp i oktober, et vil si «IT, «teknologi» og «oppstartsbedrifter». «Oppstartsbedrifter» er nå på rekordhøye nivåer. Av temaer som trekker indeksen ned er det særlig «varehandel» som kan trekkes frem. Men også «pengepolitikk» og «oljeservice» bidrar negativt, det siste i avtagende grad, sier professor Hilde C. Bjørnland, som er leder for CAMP-senteret ved Handelshøyskolen BI.
Mot slutten av oktober steg indeksen til årets høyste nivå.
– FNI-indeksen viser at konjunkturoppgangen fortsetter i oktober. Etter å ha justert seg litt ned i måneden september, er FNI-indeksen nå tilbake rett over nivåene vi så i juli og august. Tall for oktober viser derfor en vekst som ligger litt over gjennomsnittet for tredje kvartal, sier Bjørnland.
– FNI-indeksen viser med andre ord at norsk økonomi fortsetter oppgangen etter oljenedturen, med svakt tiltagende vekst, legger hun til.
Måler daglig bnp-utvikling
Den samlede aktiviteten i økonomien måles ved brutto nasjonalproduktet (bnp). Mens den offisielle bnp-målingen for Norge først publiseres i Statistisk sentralbyrås kvartalsvise nasjonalregnskap rundt én og en halv måned etter at kvartalet er avsluttet, måler FNI-indeksen utviklingen i bnp daglig.
Metoden bak indeksen er basert på et rammeverk som forskerne Vegard Larsen og Leif Anders Thorsrud har utviklet. De to arbeider både ved Handelshøyskolen BI og i Norges Bank.
Metoden har vist spesielt god treffsikkerhet rundt viktige vendepunkt i konjunkturutviklingen. I forskningen har Thorsrud brukt rundt en halv million artikler fra Dagens Næringsliv i perioden fra 1988 frem til 2015. Totalt inneholder datasettet mer enn én milliard ord.
Gjennom forskningen har han blant annet vist at metoden som FNI-indeksen baserer seg på ville gitt inntil 15 prosent bedre treffsikkerhet i Norges Banks prognoser for bnp-veksten enn sentralbankens nåværende prognosemodell har gitt.
Thorsrud har også vist at SSBs publisering av første anslag på bnp-veksten kunne ha vært mer presise dersom de hadde benyttet seg av forskernes nyhetsmodell.
Unik måling
FNI-indeksen oppdateres kontinuerlig, men offentliggjøres månedlig basis.
Den har visse likhetstrekk med internasjonale målinger, som for eksempel GDP Now fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserves Atlanta-distrikt.
Den norske varianten er imidlertid unik på flere måter: Den er den første i sitt slag som er basert på omfattende tekstanalyser og det finnes heller ingen lignende indikatorer for norsk økonomi fra før av.
Modellen som indeksen er basert på er blitt matet med daglige nyhetsartikler helt tilbake til 1990.
De mer enn 27 årene med historikk viser at den løpende indeksen klarer å fange opp endringer i konjunkturforløpet i sanntid.
Modellen er satt opp til å fange opp de 80 mest omtalte temaene som til enhver tid viser seg å ha relevans for den økonomiske aktiviteten. Tekstanalysen fanger også opp om temaet er satt i en positiv eller negativ sammenheng.(Vilkår)
