Sentralbanksjef Øystein Olsen har vært tydelig på at renten i Norge skal oppover, sakte og forsiktig. Dersom alt går etter Olsens plan, vil styringsrenten ligge på 1,25 prosent ved utgangen av 2019 – mot 0,75 prosent i dag.

Dette må økonomene ha fått med seg, for nesten alle har spådd to rentehopp til neste år.

Dersom økonomene får rett, vil boliglånsrenten trolig ligge på rundt 3,25 prosent ved utgangen av året.

Folk flest får bedre råd

DNs rentepanel har vært svært kritiske til den varslede renteoppgangen. Flertallet der mener Olsen burde være mer forsiktig, fordi en høyere rente vil bremse en norsk økonomi som akkurat er i ferd med å ta av fra rullebanen.

Økonomene i Nordea Markets er av en annen oppfatning. De mener 2019 blir et «gullkantet» år for norsk økonomi. Sjeføkonom Kjetil Olsen forklarer at det er to grunner til dette:

– Oljeinvesteringene går fra nullvekst i år til kraftig vekst til neste år. I tillegg vil folk flest få markant høyere kjøpekraft enn i år.

I 2018 ble lønnsveksten spist opp av høye strømpriser, men til neste år tror sjeføkonomen vi får en reallønnsvekst på nærmere to prosent.

– Selv om renten går opp, vil de aller fleste få mer å rutte med, sier Olsen.

En tredje årsak til at det vil gå bra med norsk økonomi, er at fallet i boliginvesteringer nå er i ferd med å stoppe opp, mener Olsen.

Tåler rufsevær

Den viktigste årsaken til at flere økonomer er blitt mer kritiske til at Norges Bank planlegger å heve renten, er de mørke skyene som henger over global økonomi. Kjetil Olsen ser de samme mørke skyene, men han er ikke like bekymret.

– Med mindre verden ramler helt sammen, holder vi fast på et optimistisk syn, sier han.

Sjeføkonomen mener risikofaktorene for 2019 kommer utenfra, og han nevner brexit, Italia og handelskrigen.

– Det er ikke sikkert det skjer. Det kan hende det blir en brexit-avtale, selv om sannsynligheten er minkende. Spørsmålet er også hvor mye en «hard brexit» vil ramme norsk økonomi. Jeg tror effektene er ganske små, sier Olsen, som er en av de få som kunne ønsket seg en tredje renteheving i 2019.

– Vi har sagt tre rentehevinger for å signalisere at risikoen i norsk økonomi ligger på oppsiden, sier sjeføkonomen, og fortsetter:

– Norsk økonomi er så solid i 2019 at den tåler litt ruskevær internasjonalt.

Spørsmålet er heller hva som skjer i 2020.

– Krevende å være sentralbank

Swedbanks seniorøkonom, Kjetil Martinsen, mener vi «vet» at 2019 blir et godt år for norsk økonomi, fordi vi vil få sterke positive impulser fra oljeinvesteringene. Disse er planlagt, og oljeprisen må falle drastisk for at disse ikke skal bli gjennomført.

– Utfordringene vil komme i 2020 og 2021. Da vil norsk økonomi være mer sårbar, sier Martinsen.

Han forklarer at oljeinvesteringene ikke vil gi de samme sterke vekstimpulsene, veksten i USA og Kina vil være på hell, mens det ser ruglete ut i Europa.

– Det er grunnen til at vi tror Norges Bank hever renten én gang i 2020, og så er det stopp, sier seniorøkonomen.

Hvis vi tenker oss at den økonomiske utviklingen går i sykluser, pleier USA å lede an i denne utviklingen. Dersom veksten i USA går ned, slik de fleste økonomene tror vil skje fremover, vil det ta litt tid før det samme skjer i Europa og Norge.

– Fortsatt økonomisk oppgang i Europa har ofte bidratt til at Norges Bank har kunnet fortsette å heve rente, selv om den amerikanske sentralbanken har sluttet. Med Italia og situasjonen i Europa nå, kan det bli vanskelig, sier Martinsen, og fortsetter:

– Derfor tror jeg det blir krevende å være sentralbank i 2019.

Uenige om fremtiden

Både Olsen og Martinsen er enige om at oljeinvesteringene vil bli viktige for norsk økonomi i 2020 og 2021.

– Antageligvis får vi ikke like høy vekst i 2020, men utsiktene ser lyse ut, slik jeg ser det. Med den kontantstrømmen som er i oljeselskapene nå, så vil de ha mye penger mellom hendene til å videreutvikle selskapene, sier Olsen.

Han mener at potensialet er størst innen letevirksomhet.

Martinsen mener at dersom oljeprisen stiger, så vil det gi gode intensiver for å finne nye felt.

– Det som er problemet på norsk sokkel nå, er at vi ikke finner de store funnene. Når vi ser inn i glasskulen, og vet hvilke felt som er funnet og hvilke muligheter det er for utbygging, så er det ganske begrenset de neste årene, sier han.

Det betyr ikke at vi vil få en nedgang i oljeinvesteringene, men videre vekst kan bli vanskelig. Og som vi vet, i økonomien er det vekst som teller. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Oppfinner (24): –Hva er alternativet? Bare la 100.000 tonn plast ligge der ute?
01:33
Publisert: