Finansdepartementet konstaterer i en pressemelding, sendt ut i forbindelse med årets budsjettkonferanse, at det går godt i norsk økonomi, med sterk vekst og lav ledighet. Smitteverntiltak er avviklet og pandemien er langt på vei over.
Samtidig er arbeidsmarkedet stramt, med tiltagende lønns- og prisvekst. Det er behov for å innrette finanspolitikken slik at man unngår en overoppheting av økonomien, understrekes det.
– De siste par årene har vært tøffe for mange, og for noen er den økonomiske hverdagen fortsatt krevende. Når det går veldig godt i norsk økonomi, må vi holde igjen på pengebruken i statsbudsjettet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i pressemeldingen. – Hvis ikke, kan vi få en overoppheting av norsk økonomi. Det vil føre til enda høyere inflasjon, med behov for enda høyere rente. Det ville økt utgiftene til folk og bedrifter i hele landet, og det må vi unngå, sier han videre.
Ser to prosent rente
Sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, mener signalene regjeringen sender ut, er kloke.
– Det er veldig viktig å synliggjøre det. Vi har fortsatt en veldig stor pengesekk, og det kan virke fornuftig og rett å videreføre støtteordninger, men det er utrolig viktig å huske på at jo mer vi får av sånne støtteordninger, jo mer vil kapasitetsskrankene i økonomien bli presset, og det kommer til syne i høy prisvekst, sier hun.
– Beskjeden er helt tydelig: «Vi vil ikke risikere å bli en regjering som bidrar til at Norges Bank vil måtte stramme skikkelig til og skru til renteskruen», sier sjeføkonomen.
Haugland mener det er en overveiende sannsynlighet for en raskere renteoppgang enn det Norges Bank varslet i desember. Da antydet Norges Banks rentebane tre hevinger i år. Haugland tror det blir fire rentehevinger i år, og to rentehevinger neste år.
– Vårt anslag på to prosent innen sommeren neste år virker rimelig, sier hun.
Dersom DNB Markets' økonomer treffer riktig, vil man neste sommer kunne nå høyeste rentenivå siden 2011.
– Mer usikker tid
Regjeringen anslår at bnp for Fastlands-Norge vil stige med 3,6 prosent i 2022, og 2,9 prosent i 2023. I statsbudsjettet fra i fjor høst var bnp for Fastlands-Norge ventet å stige med 3,8 prosent i 2022.
Anslagene tilsier at den registrerte arbeidsledigheten vil holde seg lav på 2,0 prosent i 2023, og at den økonomiske aktiviteten vil være høyere enn normalt. Dette forutsetter imidlertid at krigen i Ukraina ikke gir langvarige skadevirkninger på internasjonal økonomi, heter det.
Regjeringen viser til at krigen har bidratt til økte priser på en lang rekke råvarer, deriblant olje og gass. Basert på nåværende markedspriser ligger den norske stat an til å tjene rekordmye på olje- og gasseksport i 2022, men samtidig har uroen i finansmarkedene ført til at Oljefondet har falt 900 milliarder kroner i verdi siden nyttår.
– Det er viktig med trygg økonomisk styring. Vi lever nå i en mer usikker tid enn vanlig. Den siste tiden har for alvor vist oss hvor viktig trygghet og beredskap er for samfunnet vårt. Regjeringen skal lage et godt budsjett som gjør hverdagen bedre og tryggere for vanlige folk i hele landet, sier Vedum.
– Grenseoverskridende
Haugland graver dypt for å finne ordene som kan beskrive de finanspolitiske tiltakene som er blitt ført i Norge og andre land i pandemiperioden.
– Det har vært grenseoverskridende på alle vis. En ting er størrelsen på tiltakene. En annen er måten med direkte tilføring av penger, sier hun.
Et ledd i USAs enorme krisepakke har vært direkteutbetalinger til nesten alle amerikanere, eller andre som bor og jobber lovlig i USA, for å bøte på effektene av pandemien. Haugland snakker om summen av krisepakkene og støtteordningene.
– I løpet av fjoråret fikk vi virkelig erfare hva slags konsekvenser en sånn politikk får, nettopp via disse flaskehalsene som har oppstått i den globale varehandelen, sier hun.
Selv om pandemien har vist at slike støtteordninger er mulig, mener sjeføkonomen det er en politikk man ikke kan fortsette å føre på sikt.
– Jo lenger man viderefører det her, jo lenger vil vi måtte belage oss på at kostnadene stiger kraftig, og at rentene stiger til nivåer vi ikke har sett på lang, lang tid, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.