Tirsdag morgen la Boligprodusentenes Forening frem ferske tall for nyboligsalg og igangsetting av boligbygging.

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) kaller salgsfallet for nye boliger «voldsomt». Direktør Carl Geving ber sentralbanksjef Ida Wolden Bache om å merke seg det som nå skjer:

– Sentralbanken har opptrådt hensynsløst og hatt et helt urealistisk forhold til hvordan rentehoppene vil påvirke boliginvesteringene, sier han.

Salget av nye boliger stupte med 50 prosent i desember målt mot fjoråret, og nedturen i nyboligmarkedet er dermed kraftig forsterket. I både september og oktober ble salgsnedgangen målt til rundt 20 prosent. I november lå nedgangen på 39 prosent.

Totalt sett i 2022 ble det solgt 19.371 nye boliger, det er hele 26 prosent lavere enn salget året før.

Ber sentralbanksjefen merke seg endringene

Han påpeker at krig og pandemi har økt materialkostnadene til boligbygging kraftig, og tvunget utbyggere til å sette stive salgspriser for å unngå tap. De utsalgsprisene har bare blitt mindre spiselige for boligkjøpere utover høsten, idet prisene i bruktmarkedet har falt kraftig, påpeker meglertoppen.

– Jeg tror Norges Bank bør merke seg disse nye tallene. Dette er ganske dramatisk. Jeg tror vi får en større arbeidsledighet i byggenæringen enn sentralbanken hadde beregnet, og at boligproduksjonen i Norge kan holde seg lav over lengre tid, sier han.

Bekymret for boligforsyningen

Nyboligsalget i Norge har vært fallende siden sommeren 2021. En rekke faktorer har spilt inn. I 2021, før inflasjon og renter preget overskriftene, pekte Boligprodusentenes Forening blant annet på kraftig prisvekst på byggevarer og høye tomtekostnader.

Prisveksten på byggevarer har avtatt de siste månedene, mens prisveksten på det meste annet har tiltatt til nivåer ikke sett på flere tiår. Norges Bank har hevet styringsrenten i flere omganger, som både har økt lånekostnadene til husholdningene og strammet inn hvor store lån husholdningene kan få.

Lars Jacob Hiim er bekymret for boligforsyningen i hele landet.

– En spesiell utfordring ser vi for Oslo og Akershus, hvor det ble solgt 3 077 færre boenheter i 2022 enn i 2021. Dette er en nedgang på hele 35 prosent, het det i pressemeldingen.

Boligprodusentenes Forening ønsker at disse kravene blir møtt for å sikre nødvendig boligforsyning fremover:

  • Norges Bank ikke setter opp renten. Allerede gjennomførte rentehevinger må få tid til å virke. Nye rentehevinger vil ramme boligbyggingen og gi lavere produksjon og sysselsetting i hele landet.
  • I plan- og byggesaker må kommunene forenkle saksbehandlingen, fatte vedtak raskere og ikke stille fordyrende krav som øker byggekostnadene for nye boligprosjekter.
  • Husbanken må brukes aktivt for å sikre nok boligbygging. Utlånsrammene må økes, og ordningene må være mer treffsikre.

Det historisk svake salget i 2022 vil føre til at tiden fremover blir krevende, mener boligprodusentenes forening som også sier at bedriftene må kutte kostnader og tilpasse seg et strammere marked fremover.

En annen årsak foreningen peker på, er lang saksbehandlingstid i plan- og byggprosesser. DN har blant annet omtalt at Oslo kommune i snitt bruker over 2000 dager, altså nesten 5,5 år, på å vedta boligplaner.

Færre igangsatte prosjekter

De ferske tallene fra Boligprodusentenes Forening viser at igangsatte nye boliger i hele 2022 var 23.199 boenheter, som er ni prosent under igangsettingen året før.

Det skal også nevnes at igangsettingstallene vanligvis svinger mer fra måned til måned enn salgstallene av nye boliger.

For desember falt igangsettingen av nye boliger med 39 prosent, sammenlignet med samme måned året før.

Kraftig fall i nye fritidsboliger

Boligprodusentenes Forening rapporterer samtidig at salget av nye fritidsboliger for 2022 er 56 prosent lavere enn i samme periode i 2021. Antall solgte enheter endte på 3.199.

2021 var riktignok et ekstraordinært år for fritidsboligsalget, av både nye og brukte, men salgstallene hittil i 2022 er også lavere enn i normalårene 2017, 2018 og 2019.

Det er samtidig satt i gang 11 prosent færre nye fritidsboliger hittil i år sammenlignet med 2021, men igangsettingstallene har likevel utviklet seg sterkere enn i 2017, 2018, 2019 og 2020. Dette skyldes i stor grad en stor ordrereserve som bygget seg opp under pandemien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.