Det er minst to tredjedel sannsynlighet for at global vekst faller under trend i løpet av de neste to-tre årene, mener sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

– Det er noe ubehagelig som ulmer, både i kreditt- og aksjemarkedet. Fortsetter veksttakten i investeringene vil avstanden fra trend om et år være like stor som før finanskrisen, sier Andreassen på Finans Norges obligasjonskonferanse tirsdag, ifølge TDN Direkt.

– I tillegg er det for lav arbeidsledighet sammenlignet med tidligere nedgangsperioder etter finanskrisen, og dette gjør at risikoen for en nedtur er større enn tidligere, sier han.

«Forstår ikke handelspolitikk»

Sjeføkonomen peker også på at globalt har tollsatsene steget til fire fra tre prosent. Men foreløpig har man ikke fått et handelsregime som er ødeleggende for global økonomi, mener han.

Andreassen mener også at USA-president Donald Trump ikke forstår handelspolitikk og at dette vil kunne gi en svakere amerikanske dollar, og dra med seg aksjemarkedet.

– Nafta (frihandelsavtalen mellom Canada, Mexico og USA, red.anm.) ble reforhandlet, fikk et nytt navn, men var stort sett samme avtale, med noen forverringer. I tillegg har USA redusert skatter og avgifter etter at arbeidsledigheten har falt til fire prosent, dette er helt ekstraordinært. En dag må skattene heves eller utgiftene kuttes, og dette vil dra ned veksten, dollaren vil sannsynligvis falle og det er ikke bra for aksjemarkedet, sier Andreassen.

«Utsatt boligmarked»

Om Norge sier Andreassen at Norge vil kunne bli støttet av oljeinvesteringer på kort sikt.

– Oljeinvesteringene skal opp, men neppe ikke mye og lenge. Vi kommer til å få lavere vekst, lavere vekst i reallønninger og forbruk, mindre vekst i overføringer fra Oljefondet. Kombinasjonen av lave renter og god økonomi varer ikke lenge. Gjeldsveksten må trolig dempes og boligmarkedet er utsatt, sier han.

Videre sier sjeføkonomen at kredittspreadene, prisen, eller renten, man må betale for selskapsobligasjoner utover renten på sikre statspapirer, nå er tilbake på snittet etter markedsuroen i fjerde kvartal.

Samtidig var spreadene i utgangspunktet for lave, litt det samme som aksjemarkedet var for høye, mener Andreassen.

– Det er mange selskaper i USA som har utstedt obligasjoner helt nederst i «investment grade»-skalaen for å tiltrekke seg investorer. Det skal lite til å vippe disse over til «high yield» og da må de finne nye investorer, sier sjeføkonomen til TDN Direkt.

Såkalte «high yield»-obligasjoner, eller høyrenteobligasjoner, defineres typisk som obligasjonslån med lavere kredittvurdering: BB, B, CCC, CC og C. Obligasjonslån med høyere kredittvurdering defineres som «investment grade».

Han peker på at hvis prisene faller nok og blir attraktive, vil trolig investorene komme. Det er imidlertid et dilemma at lav rente har holdt live i mange selskaper, mener Andreassen.

– Får vi en ny nedtur som svekker balansen til selskapene som gjør at de må hente mer penger, vil de få problemer med refinansieringen da de må finansiere seg på en såpass mye høyere kostnad, sier sjeføkonomen til TDN Direkt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Student Synne Håland (23): – Jeg skulle ikke ha barn. Sa jeg …
Nordmenn venter lenger med å få barn. Ekspert ser tegn til en ny type usikkerhet.
02:25 Min
Publisert: