ECB har besluttet å heve de tre nøkkelrentene med 50 basispunkter. Innskuddsrenten heves fra minus 0,5 prosent til null prosent. Det er første gang ECB hever rentene siden 2011.
Sentralbankene endrer typisk rentene med 25 basispunkter av gangen. Det var også en renteheving på 25 punkter ECB ved forrige rentebeslutning varslet ville komme i juli. Nå slår altså den europeiske sentralbanken til med en såkalt dobbel renteheving, på et halvt prosentpoeng.
I pressemeldingen skriver ECB at den ser for seg en videre normalisering av rentene på de kommende rentemøtene.
Rentehevingen kommer i kjølvannet av den rekordhøye inflasjonen i eurosonen. Inflasjonstallene for juni viste 8,6 prosent, noe som er langt over sentralbankens mål om stabil prisvekst på to prosent.
På pressekonferansen torsdag sa sentralbanksjef Christine Lagarde at ECB venter at inflasjonen vil forbli uønsket høy i noe tid fremover.
På ingen måte forhastet
Onsdag priset markedet inn 50 prosent sannsynlighet for en renteheving på 50 basispunkter, ifølge DNB. Makroøkonom Oddmund Berg i DNB mener at rentehevingen var som ventet.
– Det lå i luften at ECB ville heve renten med 50 basispunkter etter den lekkede nyheten tidligere i uken, sier han.
ECB vurderer det som hensiktsmessig å ta et større første skritt enn tidligere varslet i normaliseringen av rentene, går det frem i pressemeldingen. Berg mener det var på tide.
– Det er på ingen måte forhastet å komme med 50 basispunkter. Rentene må opp for å stagge inflasjonen. Å begynne med store steg behøver ikke være problematisk, understreker han.
Løft i euroen
12. juli nådde dollaren og euroen samme nivå for første gang siden 2002. Rente- og valutastrateg Nils Knudsen i Handelsbanken, pekte blant annet på manglende vilje fra ECB til å øke renten som en av årsakene.
– Selv om både sentralbanken i USA og ECB skal sette opp rentene, er nok markedet av den oppfatning at USA er mer fremoverlent, og mer aggressive i tilnærmingen til å bremse inflasjon, sier han.
Inflasjonen må ses i sammenheng med de høye energiprisene som har skylt over det europeiske kontinentet den siste tiden. Knudsen mener svekkelsen av euroen kan lede til en ond spiral.
– Svak valuta gir inflasjon, og det betyr at å bekjempe inflasjonen når euroen er svak, blir alt annet enn lett.
Etter rentehevingen styrker euroen seg med 0,26 prosent, og går dermed forbi den amerikanske dollaren. Mot den norske kronen var bevegelsene små, og én euro er nå verdt 10,17 norske kroner.
Godkjente kriseverktøy
Torsdag godkjente også ECB kriseverktøyet Transmission Protection Instrument (TPI), som er en krisepakke rettet mot markedet for statsobligasjoner, særlig italienske.
Hovedstyret anser etableringen av TPI som nødvendig for at pengepolitikkens gjennomslagskraft skal fungere effektivt, skriver ECB i en pressemelding.
I pressemeldingen opplyser ECB at krisepakken i størst grad vil dreie seg om kjøp av verdipapirer utstedt av offentlig sektor, men at verdipapirer i privat sektor også vil bli vurdert dersom det anses som hensiktsmessig.
Krisepakken ble lansert tidligere i sommer etter økende ulikhet i rentene på statsobligasjoner blant flere land i EU. Ulikheten har vært særlig fremtredende blant land med lav og høy statsgjeld. Særlig Italia sliter med høy gjeld. Ifølge tall fra Trading Economics utgjør statsgjeld 150 prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp) for Italia. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.