I sin ferske Interim Economic Outlook kommer OECD med kraftige kutt i sine vekstanslag for verdens økonomier neste år.

I eurosonen ventes nå en bnp-vekst på kun 0,3 prosent neste år, en nedjustering på 1,3 prosentpoeng fra rapporten i juni. For verden som helhet ventes en bnp-vekst på 2,2 prosent, en nedjustering på 0,6 prosentpoeng fra forrige rapport.

OECD skriver at den globale økonomien er blitt truffet kraftig av krigen i Ukraina, og at veksten i andre kvartal stoppet opp. I mange økonomier går det nå mot en lengre periode med dempet vekst.

– Krigen har presset energi- og matprisene betydelig opp, og forsterket inflasjonspresset, samtidig som levekostnadene allerede var raskt stigende verden over. Verdensøkonomien betaler nå en høy pris for Russlands invasjon av Ukraina, skriver OECD.

Stor usikkerhet

I rapporten går det videre frem at organisasjonen også jekker opp sine anslag for prisvekst verden over.

I likhet med nedjusteringen av bnp-vekstanslagene i eurosonen, blir også prisvekstanslaget i regionen justert opp. OECD venter nå en totalinflasjon på 6,2 prosent neste år, en oppjustering på 1,6 prosentpoeng fra tidligere rapport. Aller høyest inflasjon ventes det i Tyskland, der OECD venter en prisvekst på 7,5 prosent i 2023.

I USA ventes en inflasjon på 3,4 prosent neste år, en nedjustering på 0,1 prosentpoeng fra forrige rapport.

OECD advarer samtidig om betydelig usikkerhet knyttet til prognosene.

– Mer alvorlig mangel på drivstoff, spesielt gass, kan redusere veksten i Europa med ytterligere 1,25 prosentpoeng i 2023, og global vekst svekket med et halvt prosentpoeng. Inflasjonen i Europa kan også i dette tilfellet øke med ytterligere 1,5 prosentpoeng, skriver organisasjonen i rapporten.

Det understrekes nødvendigheten av fortsatte rentehopp fra sentralbankene, i kampen mot den høye prisveksten. Men også for å få inflasjonsforventningene ned.

Lettelser

OECD er også klare på at det er behov for finanspolitisk stimuli, som for eksempel strømstøtte, for å dempe påvirkningen de høye energiprisene har for husholdningene og bedriftene.

Disse tiltakene bør likevel være midlertidige og målrettede, og fases ut ettersom presset på energiprisene avtar.

Det bør også oppmuntres til redusert energibruk.

– Kortsiktig stimuli for å hjelpe husholdningene bør være slik at det ikke oppstår et langsiktig behov for støttepakker i en tid med høy inflasjon, skriver OECD.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.