Flere trodde Norges Bank torsdag ville varsle sin fjerde strake renteheving på 50 basispunkter. Slik ble det ikke: Sentralbanken nøyer seg med en «kvarting» på 0,25 prosentpoeng, noe som sender styringsrenten i Norge opp til 2,5 prosent – det høyeste siden 2009.

– Rentekomiteen merket seg jo at inflasjonen hadde steget mer enn ventet, og at arbeidsmarkedet synes å være litt strammere enn lagt til grunn, og at dette var forhold som kunne tilsi heve renten med mer enn 0,25 prosentenheter. Men så ser vi tegn til nedkjøling i deler av økonomien, og at prisene på frakt av varer og gass og kraft har falt, og kan dempe prisveksten, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Hun sier det faktum at renten er satt opp mye på kort tid også har bidratt til at renten denne gangen bare ble satt opp 0,25 prosentpoeng, ikke 0,5 prosentpoeng som enkelte hadde trodd.

Det er fornuftig, synes sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

– Norges Bank påpeker at høyere prisvekst enn antatt kunne tilsi dobbeltheving, men fremholder også at økonomien nå begynner å kjøle seg ned. De har hevet renten mye på svært kort tid. Nå gir det mening å gå mer gradvis frem. De har ikke hastverk, sier Olsen.

Norges Bank har brukt sterke virkemidler i sin kamp mot galopperende prisvekst, og fant det nødvendig med dobbelthevinger i både juni, august og september. Etter dagens renteheving har enkelte økonomer spådd at det holder nå – og at renten vil holdes i ro i lang tid.

– Kan virke beroligende

Men det er ikke planen til Norges Bank, som varsler renteheving også i desember.

– Det ligger an til en kvarting til, og jeg tror det skal en del til for at de nå trår til med ny dobbeltheving. Da må vi se en signifikant utvikling i både inflasjon og norsk økonomi. Og for at renteøkningen i desember avblåses helt, må vi nok se en skikkelig nedkjøling av økonomien der også ledigheten øker, sier Olsen.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea.
Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea. (Foto: Didrik Linnerud)

Også Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, synes det er greit at Norges Bank nå roer ned. Hun påpeker at det tar lang tid før man ser den fulle effekten av renteøkningene som allerede er gjennomført.

– At Norges Bank signaliserer at rentetoppen nærmer seg kan virke beroligende for folk inn mot en veldig krevende vinter, sier Holvik.

Det går vanligvis ikke lang tid før bankene hever rentene sine etter at Norges Bank har endret styringsrenten. Både i august og september hevet de fleste store bankene rentene med 0,5 prosentpoeng bare noen dager etter rentebeslutningen.

Sentralbanksjef Bache sa på pressekonferansen at Norges Bank legger til grunn at bankene fremover setter opp boliglånsrentene noe mindre enn renteøkningene fra Norges Bank. Hun begrunner dette med at bankene har satt opp innskuddsrentene mindre enn Norges Bank.

Som DN tidligere har skrevet, har bankene ikke økt innskuddsrentene like mye som de har økt boliglånsrentene det seneste året.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Markets. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Dilemma

Økonomene i DNB Markets var på forhånd svært usikre på hvor Norges Bank ville lande i rentebeslutningen. Selv holdt de en knapp på en ny dobbeltheving.

– Norges Bank vil se det an for å se om effekten av de tidligere renteøkningen vil komme til syne. De går litt forsiktig frem, sier sjeføkonom Kjersti Haugland.

Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB Markets.
Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB Markets. (Foto: Elin Høyland)

På den ene siden holder inflasjonen seg høy, og arbeidsmarkedet er stramt. Men det er også tegn på nedkjøling i norsk økonomi. Og sentralbanken ser tegn til at lavere frakt- og energipriser vil dempe prisveksten, påpeker Haugland.

– Dette viser tydelig at det var et dilemma for Norges Bank hva de skulle velge. Det er tydelig at de legger mer vekt på risikoen for at de kan ta for kraftig i, mens de på de tre foregående møtene har vært mest opptatt av risikoen for at de ikke reagerer nok på prispresset i økonomien, sier Haugland.

Overfor DN vil ikke Bache konkretisere hvor lenge Norges Bank kan leve med en inflasjon som ligger langt over målet.

– Vi er fremoverskuende når vi setter renten, så vi vil innrette pengepolitikken slik at inflasjonen over tid kommer ned til vårt mål på to prosent, sier Bache.

For rentebeslutningen i desember peker hun på særlig to faktorer som blir bestemmende:

– Da vil vi følge nøye med på særlig utsiktene til inflasjonen og aktiviteten i økonomien.

Tror bolig veier tungt

– Har du noe å si til forbrukere som kanskje puster letter ut nå?

– Undersøkelser viser at norske forbrukere er veldig mørke til sinns. Det kan godt hende at dagens beskjed er med på å gjøre at de ser litt lysere på sin økonomiske situasjon: At de aner at rentetoppen nærmer seg, sier Haugland.

Nordmenn er nedsyltet i boliggjeld. Nordeas sjeføkonom sier det er åpenbart at Norges Bank vektlegger det – siden det indikerer at renteøkninger i Norge er bedre egnet til å dempe inflasjonen enn i andre land. Å betjene boliglånet har på kort tid lagt beslag på langt mer av månedsbudsjettet, og da har vi mindre penger å bruke på andre ting, noe som igjen kan dempe prisveksten.

– Høyere rente i Norge virker, og det legger sentralbanken mye vekt på. Vi har en del gjeld, og «alle» har flytende rente. Jeg tror ikke det kommer som noen overraskelse på Norges Bank at boligprisene har begynt å falle. Selv om det ikke har stor effektiv på økonomien i seg selv, har det stor effekt på nordmenns økonomi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.