Etter en stabiliserende periode i etterkant av finanskrisen, må verdensøkonomien nå forberede seg på nye rystelser, ifølge analyser fra det internasjonale investeringsfirmaet Pimco.

Selskapet har løftet blikket for hva som venter finansmarkedene de neste årene, og det er ikke gode nyheter.

Én av trendene i verdensøkonomien beskrives som en «populistisk baksmell». Denne kan komme til uttrykk på flere måter, deriblant gjennom politiske skifter, en mer radikal velferdsdistribusjon, mer aggressiv proteksjonisme, nasjonalisering av store firmaer eller hele industrier, angrep på sentralbankenes uavhengighet, og et økende geopolitisk konfliktnivå.

I sum frykter de at en ny økonomisk krise kan være over oss innen fem år.

– Vi er inne i en vekkelsesperiode, sier Nicola Mai, visepresident for Pimcos London-kontor, til DN.

Mai har forfattet et blogginnlegg sammen med porteføljesjef Andrew Bosomworth, der analysene legges frem. Sistnevnte var i Oslo forrige måned for å snakke om en ventet amerikansk resesjon.

I Europa mener duoen den ulmende uroen allerede synes på flere fronter.

  • En nyvalgt populistisk regjering i Italia
  • En europeisk sentralbank som kjøper stadig færre verdipapirer
  • En økende flyktning- og migrasjonskrise
  • En skjør pengeunion som er sårbar for en nye nedgangstider

Tysk og kinesisk motpol

En forsterket ønske om beskyttelse av egen suverenitet, både innen politiske og økonomiske forhold, trekkes frem som en av de største drivkreftene til «bølgen» som utfordrer det etablerte systemet.

Mai mener handelskrigen, der USA og Kina stadig skrur opp temperaturen, representerer en av de største stabilitetstruslene på verdensbasis.

– Nasjonalisering og økt proteksjonisme er det som bekymrer meg mest, noe vi har sett i USA, Storbritannia og Italia. Det er en farlig utvikling for internasjonal vekst og produktivitet, vil føre til større risiko og volatilitet i markedene, noe som igjen vil skape mer usikkerhet. Dette ser vi spre seg, sier Mai.

Nicola Mai
Nicola Mai (Foto: Pimco)

Flere analytikere har spesielt advart mot USAs nye retning. Seniorøkonom Halfdan Grangård i Handelsbanken har tidligere sagt til DN at amerikanernes mange skritt bort fra frihandelssystemet tvinger andre til å følge etter.

Samtidig kan en ny handelshverdag også skape vinnere, blant annet i Norge. Seniorpartner Svein Harald Øygard i Sparebank 1 uttalte nylig at tollkrig og endrede fraktbehov eksempelvis kan skape nye muligheter for shippingbransjen.

Nicola Mai mener Kina og Tyskland er blant landene som foreløpig fungerer som motpoler mot de nye strømningene, ettersom disse er blant dem som har hatt mest nytte av globaliseringen.

– Samtidig har vi sett spor til mer suverenitetstenkning i Tyskland også, blant annet i flyktningspørsmålet, sier Mai

– Hvordan kan markedsaktørene forberede seg til å møte den populistiske «baksmellen»?

– Det er usikkert. Et nytt handelssystem og endrede reguleringer fører til at bedrifter må tenke annerledes rundt hvordan de investerer. Fra et finansperspektiv vil det legges stadig mer vekt på risiko enn før, svarer han.

Kaos i London

Selv om brexit-kaoset i Storbritannia er en del av det proteksjonistiske bildet, tror Mai at en «myk» brexit gjør virkningene håndterlige – så lenge ikke andre blir inspirerte av britenes folkeavstemning om EU.

– Storbritannia er ikke en så stor del av verdensøkonomien. Vi kan risikere at mange tar etter dem ved å ville stille seg utenfor fellesskapet, men så langt har vi ikke sett mange tegn på at dette har spredt seg.

– Kan den kaotiske prosessen rundt EU-utmeldingen ha noe med det å gjøre?

– Ja. Den britiske økonomiske veksten er svakere enn før, og selve utmeldingsprosessen er svært kompleks. Det kan hindre andre fra å prøve seg på noe lignende, svarer han.

Utmeldingen ble trolig enda mer kompleks i forbindelse med USAs president Donald Trumps besøk til Storbritannia torsdag. Før besøket hadde presidenten avsluttet Nato-toppmøtet i Brussel med å si at brexit-prosessen er interne forhold.

Under ett døgn senere hadde tonen fått en annen lyd: Da mente Trump at den foreslåtte brexit-avtalen fra den britiske regjeringen vil gjøre det vanskelig å etablere nye handelsavtaler med USA.

I et intervju med The Sun uttalte han også at Boris Johnson ville bli et «flott statsminister». Johnson gikk nylig av som utenriksminister i protest mot Theresa Mays planer for Storbritannias EU-utmelding. (Vilkår)

Sirkuset brexit
Britiske EU-motstandere frykter at Storbritannia aldri kommer seg ut av EU.
01:25 Min
Publisert: