– All erfaring viser at når det bygges opp økt gjeld, så fremstår det som en god nyhet. Priser går opp, inntekter går opp, og overskudd går opp. Å være en av dem som sier at dette ikke varer, er jo å være en festbrems, men samfunnet trenger festbremser også.

Det sier Svein Harald Øygard. Den sosialøkonomiutdannede seniorrådgiveren i Sparebank 1 Markets har bakgrunn som statssekretær i Finansdepartementet i Gro Harlem Brundtland-regjeringen på 1991-tallet, og ledet den norske virksomheten av McKinsey & Company mellom 2005 og 2007.

Fra februar til september 2009 ble han, ifølge egne utsagn, verdens første til å være sentralbanksjef for et land han ikke var statsborger i.

Øygard ledet nemlig Islands sentralbank ut av finanskrisen mot slutten av 2000-tallet.

Tirsdag delte han sine erfaringer på den årlige boligkonferansen i regi av Eiendom Norge og Finans Norge.

Støtter Finanstilsynet

Den omstridte innstramningen av boliglånsforskriften, som er oppe til høring og skal avgjøres senere denne måneden, tar blant annet til orde for å redusere maksimal gjeldsgrad fra fem til 4,5 ganger inntekten. I tillegg vil Finanstilsynet ha en endring av fleksibilitetskvoten, som innebærer at banker kan gjøre unntak fra forskriftskravene.

Denne innstramningen mener Øygard er riktig vei å gå.

– Det er et gjeldsnivå i økonomien som brer seg, og det synes jeg er bekymringsfullt. Man hører historier om folk som bruker forbrukslån for å nå egenkapitalkravene for å skaffe seg lån, sier han, og legger til:

– Det er alvorlig grunn til bekymring for det lånenivået som er i dag.

«Kunne vært mer ambisiøs»

Den tidligere sentralbanksjefen mener dessuten at en innstramning av boliglånsforskriften kan være med på å redusere den høye gjelden i norske husholdninger.

Han påpeker at siden renten er lav, vil det bety at man kan bære høy gjeld, men advarer samtidig om at det fortsatt er en forpliktelse.

– Jeg mener man kunne vært enda mer ambisiøse, og sett på andre tiltak for å for eksempel dempe prispresset i boligmarkedet. Hvis man hadde hatt en lavere grense for de dyre boligene på toppen, kunne man presset prisen ned derfra, og dermed dytte den ned på dem som ligger nederst.

På spørsmål om hva han synes om argumentet om at en innstramning vil føre til et klasseskille, svarer Øygard at det kun er et argument for å tilpasse endringene.

– Men det er ikke et argument mot innstramningen, understreker han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.