Statistisk sentralbyrå (SSB) la torsdag frem prognosene for norsk og internasjonal økonomi i tiden fremover. Der anslår byrået en noe lavere vekst i fastlands-bnp enn tidligere. Prognosene for 2018 blir justert ned til 2,4 prosent. Tilsvarende prognose fra desember i fjor lå på 2,5 prosent. Også prognosene for 2020 er noe nedjustert.
SSB-forsker Thomas von Brasch kaller endringene «marginale», og mener utviklingen i norsk økonomi er god.
– Hovedårsaken til nedjusteringen er at vi har en kraftigere renteøkning i banen enn ved forrige prognose. Sett under ett, går det mot lysere tider for norsk økonomi, sier von Brasch.
Optimisme for olje
Forskeren mener to ting bidrar til veksten.
– Bedre tider internasjonalt og et omslag i petroleumsinvesteringene. Begge er med på å løfte den norske økonomien, sier han.
Veksten modereres av fallende boliginvesteringer, økte renter og sterkere krone, skriver SSB i sin oppsummering.
Noen trender er derimot mer krevende å forutse enn andre. I denne kategorien havner et boligmarked som lenge har vært kokende.
– Boligmarkedet har vært det mest usikre å predikere, fordi utviklingen rett og slett har vært i utakt med resten av økonomien. Da renten ble satt ned under oljeprisfallet, gikk prisene opp. I det siste har det gått motsatt vei, sier von Brasch.
Etter fall i boligprisene første halvår i år, venter SSB tre år med forsiktig boligprisvekst.
– Nå regner vi med at boligprisene vil begynne å stige fra høsten og at boligbyggingen avtar, sier forskeren.
Slik ser SSBs boligprisprognoser ut 8. mars 2018:
Venter fem rentehevinger innen 2021
Oljeprisen, som bidro til å svekke den norske kronen siden 2014, er også i ferd med å snu. Kronen har styrket seg etter nyttår, og det forventes en moderat styrkelse også fremover. SSB anslår at en euro vil koste ni kroner i 2021.
SSB har også merket seg at regjeringen nylig vedtok å endre inflasjonsmålet fra 2,5 prosent til 2,0 prosent, samt at Norges Bank har uttalt at det ikke vil påvirke pengepolitikken i særlig stor grad. Men nivået på dagens rente på 0,5 prosent er ventet å endre seg snarlig.
«I løpet av de neste fire årene ventes rentene å stige med rundt 1,25 prosentpoeng. Til tross for denne renteoppgangen vil realrentene være på historisk lave nivåer – det vil fortsatt nesten være gratis å låne penger, også når lavkonjunkturen er over», skriver SSB.
Det er ventet fem rentehevninger frem til 2021, en økning fra tidligere prognoser. Den første økningen er ventet i slutten av året.
– Når rentene internasjonalt tar seg opp, gir det Norges Bank mulighet til å sette renten raskere opp her hjemme. Samtidig vil den fortsatt være på et historisk lavt nivå. Gitt at Norges Bank skal sikte seg inn mot det nye inflasjonsmålet, er det ikke rom for å sette den mer opp enn det vi har tatt høyde for i våre prognoser, sier von Barsch.
Lavere arbeidsledighet – økt lønnsvekst
Etter en topp på fem prosent arbeidsledighet, er ledigheten over hele landet forventet å ligge rundt 3,9 prosent i år, og 3,7 prosent i 2019, målt ved SSBs arbeidskraftundersøkelse.
Utviklingen er ventet å holde seg ut 2021. SSB kaller dette et «nærmest normalt ledighetsnivå».
Etter den laveste lønnsveksten på 70 år i 2016, tok lønningene seg opp i fjor. Denne er ventet å fortsette de neste tre årene.
«Vi regner med at den nominelle lønnsveksten vil ta seg videre opp i takt med den bedrede konjunktursituasjonen. Med en relativt stabil inflasjon, i underkant av 2 prosent, tilsvarer dette en gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst fra 2018 til 2020 på knappe 1,5 prosent», skriver byrået.
Haugland: – «Friske» prognoser
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener SSB er «friske» i noen antagelser.
– Vi tror den samlede lønnsveksten ligger nærmere tre prosent enn fire de neste fire årene. Det smitter også over i inflasjonsprognosene. Der tror SSB den ville legge seg på det nye målet på to prosent, mens vi antar den vil ligge rundt 1,5, sier Haugland.
Hun deler derimot SSBs oppfattelse av «marsjtakten» i norsk økonomi, der olje- og boligmarkedet trekker i hver sin retning. Nå er hun spent på hvordan vanlige folks privatøkonomi vil bli påvirket.
– Det blir interessant å se hvordan effektene av renteoppgang kommer til påvirke folks forbruk. Mange har mye gjeld, og da biter rentene ekstra og kan føre til forbrukskutt i mange husholdninger, sier Haugland.(Vilkår)
