Torsdag formiddag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem nye prognoser for norsk og internasjonal økonomi i tiden frem mot 2021. Byrået tegner et bilde av den økonomiske oppgangen i Norge som god, men skjør. De to viktigste truslene er et oljeprisfall og sviktende internasjonal vekst.

SSB spår at norsk økonomi målt i brutto nasjonalprodukt vil vokse med 2,1 prosent i 2018, noe som er en nedjustering fra forrige anslag på 2,4 prosent.

SSBs nedjustering av årets prognose skyldes at veksten internasjonalt er skrudd noe ned. I tillegg er flere oljeinvesteringer skjøvet på til året etter, noe som reflekteres i 2019-tallene. Her setter de opp prognose opp 2,3 til 2,5 prosent.

Oljeprisfall kan gi store konsekvenser

I år er det ventet at oljeinvesteringene skal stige for første gang siden oljekrisen i 2014, og dette omslaget er en viktig driver bak den moderate oppgangen som SSB spår.

Hvor viktig disse oljeinvesteringene er, blir tydelig i en analyse som SSB-forskerne har gjennomført, der de ser på hva som vil skje dersom oljeprisen skulle falle 12 dollar fra 75 dollar – som er omtrent dagens nivå.

– Det er ikke en veldig stor endring, men nok til at den nåværende perioden med lavkonjunktur forskyves betydelig. Det vil igjen føre til at vi kanskje ikke kommer opp i en «normaltilstand» innen utgangen av 2021, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

«Ikke usannsynlig» med oljeprisfall

SSBs analyse viser at et oljeprisfall i stor grad vil motvirkes av en lavere kronekurs, og at de store konsekvensene først kommer dersom oljeinvesteringene også går ned.

Thomas von Brasch forklarer at en oljepris under 60 dollar vil være svært alvorlig for bransjen.

– Hvor sannsynlig er det at det skjer?

– Det er i alle fall ikke usannsynlig. Samtidig som dette er det casen vi har valgt, må vi huske at det er mye som skjer internasjonalt som kan ha lignende effekt. Vi har for eksempel ikke lagt til grunn at opptrappingen av handelsrestriksjoner skal eskalere. Skulle den det, vil det også påvirke oss, sier forskeren.

Tror ikke vi har sett sluttspillet

Jørgen Gudmundsson er sjeføkonom i Sparebanken Vest og har tidligere jobbet i Norges Bank. Der så de blant annet på hva som ville skje dersom oljeprisen halverte seg.

– Vi var ikke i nærheten av det som skjedde da oljeprisen faktisk ble halvert i 2014, sier sjeføkonomen.

Når det er sagt, så er ikke Gudmundsson negativ til SSBs eksperiment.

– Det er ikke ueffent, det her, sier hans mens han studerer SSB-rapporten.

Sjeføkonomen fulgte nøye med på det som skjedde da oljekrisen rammet Vestlandet, og han ble overrasket over hvor godt den norske kronen fungerte som en buffer. Når oljeprisen faller, svekket kronen seg, noe som ga medvind for store deler av industrien.

Derfor blir det store spørsmålet om oljeinvesteringene vil falle med en oljepris på 63 dollar, slik SSB legger til grunn. Gudmundsson tror ikke det kommer til å skje.

– Investeringsplanene er blitt justert opp med en lavere oljepris enn vi har i dag. I tillegg vil norsk oljebransje bli mer konkurransedyktig med en lavere kronekurs, sier han.

Likevel er sjeføkonomen enig i at den økonomiske oppgangen er mer skjør enn vi liker å tro.

– Har vi sett sluttspillet av tilbakeslaget enda? Jeg vet ikke, spør han.

Gudmundsson mener vi har et strukturelt problem, fordi oljeinvesteringene ikke skal opp på det samme nivået som før. Da må investeringene komme et annet sted.

Kaos i Europa

SSBs prognoser ga for øvrig uttrykk for at Norge i noe større grad holdes i sjakk av det internasjonale markedet.

Forsker Roger Hammersland peker spesielt på at USAs tollpolitikk har bidratt til å «forsure» det handelspolitiske klimaet, der EU er i full gang med å planlegge reaksjoner. I tillegg medfører nye regjeringer i Italia og Spania til ytterligere grad av usikkerhet i Europa.

– Tollpolitikken kan føre til en ond sirkel som igjen kan føre til isolasjon. Det vil ramme åpne økonomier, inkludert Norge, sier Hammersland.

Statsminister Erna Solberg, som avslutter uken med å møte de kranglende statslederne i G7-landene, fikk tidligere i uken forsikringer fra Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker om at Norge ikke vil bli rammet dersom unionen innfører beskyttelsestoll.

En EU-toll ville rammet Norge mye hardere enn tollen fra USA. Ni av de ti største importørene av norsk stål er EU-medlemmer.

Avlyser boligprisfallet

I mars sa SSB at det var stor usikkerhet knyttet til utviklingen på boligmarkedet, og de spådde at boligprisene skulle falle 2,8 prosent i 2018.

Nå avlyser det boligprisfallet.

De nye prognosene går ut på null vekst i 2018, før boligprisene sakte, men sikkert vil ta seg oppover i årene fremover.

– Vi tror ikke på stor boligprisvekst. Noe av grunnen er at det fortsatt ligger mange boliger ute. I tillegg skal renten opp, noe som ikke gir rom for stor vekst, sier Thomas von Brasch.

SSB oppjusterer anslaget for fallet i boliginvesteringene i 2018 til 8,8 prosent, mens prognosene for 2019 oppjusteres til et fall på 0,1 prosent. Dette fallet vil bidra til å dempe den økonomiske veksten. At boligprisene nå har sluttet å falle, vil bidra til at nedgangen i boliginvesteringene snart flater ut, ifølge SSB.(Vilkår)

Wiedswangs gardinpreken
DNs kommentator om Trump, toll, handelskrig og gardinpreken.
01:18
Publisert: