USA og Kina har stjålet overskriftene det siste året, men en annen svært viktig økonomi er blitt enda hardere rammet av handelskrigen, ifølge sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.

– Sannsynligvis har Tyskland vært en av økonomiene i verden som har vært hardest rammet av kombinasjonen av handelskrig og en svekket kinesisk økonomi, sier Lie.

I Europa er det Italia som tatt søkelyset, med en regjering som lenge var i full konflikt med EU. Likevel er det Tyskland som er den viktigste årsaken til at den økonomiske veksten i eurosonen har falt brått.

Ikke bare midlertidig svekkelse

Tysk økonomi hadde god fart ved inngangen til fjoråret, men i tredje kvartal opplevde Europas største økonomi sin svakeste vekst på fem og et halvt år. Da krympet tysk brutto nasjonalprodukt (bnp) med 0,2 prosent.

Den europeiske sentralbanksjefen tok det hele med ro, og skyldte på midlertidige faktorer, men siden har de svake nøkkeltallene fortsatt å tikke inn.

Det har gjort at mange økonomer har mistet troen på en god vekst i 2019.

– Det internasjonal pengefondet IMF nedjusterte nylig sin prognose for tysk bnp-vekst i år til 1,3 prosent, og det går rykter om at den tyske regjeringen vil senke sitt anslag til skarve én prosent neste uke, sier Lie.

De fleste hadde ventet at tysk økonomi skulle hente seg inn i fjerde kvartal, men bekymringer rundt brexit, flaskehalser i bilindustrien og lav vannstand i den tyske elven Rhinen bidro til fortsatt svak utvikling i tysk industri.

Vannstanden i Rhinen er viktig fordi elven brukes til å frakte blant annet kull, som er viktig for tysk industri.

Under kritisk nivå

Flere begynte å frykte at Tyskland skulle gå inn i en resesjon, men foreløpige tall peker mot en svak positiv vekst i fjerde kvartal. En resesjon er betegnelsen på en økonomisk nedtur, og er definert som to kvartaler på rad med negativ vekst.

– Tysk økonomi ser ut til å ha unngått en teknisk resesjon i andre halvår i fjor, men ledende indikatorer maler fortsatt et bedrøvelig bilde av utsiktene, spesielt i industrisektoren, sier Lie.

Forrige uke kom det foreløpige PMI-tall for januar for både Tyskland og resten av eurosonen, og disse var ikke noe å juble over.

PMI er en indeks som lages ut av resultatene av en spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer, og den følges tett av økonomer fordi den tidlig kan fange opp utviklingstrekk i økonomien.

Dersom indeksen viser under 50, signaliserer det negativ vekst.

– PMI-tallene for den tyske industrisektoren falt under det kritiske nivået for første gang siden 2014, sier Lie, og viser til et PMI-tall for tysk industri på 49,9.

Tysk tjenestesektor gjorde det litt bedre, og sørget for at de sammenlagte tyske PMI- tallene økte litt til 52,1.

Spår rekyl i andre kvartal

Tyskland eksporterer mye til Kina, og er derfor blitt rammet hardt av en svakere kinesisk vekst det siste året, i tillegg til handelskrigen mellom USA og Kina.

– Vi tror det er 75 prosent sannsynlighet for en handelsavtale mellom USA og Kina før sommeren, noe som sammen med en forventet stabilisering i kinesisk økonomi gjennom andre kvartal, burde gi en positiv impuls til den tyske eksportsektoren, sier Lie.

Nye utslippsregler ble innført i fjor, og skapte flaskehalser i tysk bilindustri. Lie tror denne industrien vil fortsette å møte motvind, og at denne industrien vil fortsette å tynge i første halvdel av 2019.

– Et lyspunkt vil være innenlandsk etterspørsel, sier sjefstrategen.

Laver arbeidsledighet har gjort at lønnsveksten i Tyskland omsider har skutt fart, og er ventet å stige til 3,2 prosent i 2019. Økt forbruksvekst som følge av høyere lønnsvekst, sammen med at problemene i bilindustrien reduseres og en stabilisering i kinesisk økonomi, vil bidra til vekst utover året, tror Lie.

– Tysk økonomi har fått en tøff start på året, men vi tror likevel på en rekyl i andre kvartal, sier sjefstrategen.

Christian Lie er ikke den eneste som tror tysk økonomi vil hente seg inn igjen. DNB Markets kom med en ny rapport forrige uke, der det ventes en positiv utvikling i eurosonen i år.

Når det gjelder tysk økonomi, viser meglerhuset til at bilordrene har steget med 15 prosent siden juli, og at nedgangen som kom i forbindelse med de nye utslippsreglene er reversert.

– Om noe, tilsier det en snarlig oppgang og normalisering av produksjonen, skriver økonom Ole Andre Kjennerud. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Går strømprisene høyere nå, tror jeg at jeg dropper elbil og går over til diesel
Hva vil skje med kraftmarkedet hvis hele Norge går over til elbil?
01:40
Publisert: