Flere økonomer ble overrasket over hvor mye regjeringen vil øke oljepengebruken da nøkkeltallene til revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem torsdag morgen. Regjeringen går inn for å bruke 372,6 milliarder kroner, som er en økning på 55,8 milliarder kroner fra det som ble lagt til grunn i fjor høst.
– De har oppjustert anslaget på oljepengebruken for 2023 fra 8,8 prosent av fastlands-bnp i nasjonalbudsjettet fra i fjor høst til ti prosent i revidert budsjett. Det er en ganske kraftig økning på så kort tid, og særlig i et revidert budsjett, sier økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.
Den underliggende bruken av oljeinntekter, altså hvor mye av bruken som skyldes beslutninger tatt av politikerne, som måles ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, tilsvarer 3,0 prosent av Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet. Dermed ligger uttaket akkurat på handlingsregelen, rettesnoren i norsk politikk som sier at uttaket over tid skal ligge på tre prosent.
Mens budsjettet i høst ble anslått å virke omtrent nøytralt på økonomien, viser modellberegninger at budsjettet nå bidrar til å trekke opp bnp for Fastlands-Norge med 0,3-0,4 prosent, ifølge regjeringen.
– Noe av denne økningen skyldtes at de undervurderte prisveksten i fjor, så det var ventet. Og så er det støtten til Ukraina. Men så langt jeg har fått sett, er det er også plass til nye prioriteringer, som for eksempel økte diettsatser og noe skattelette, sier Bjørnland, og legger til:
– Selv om det er forståelig at de måtte kompensere for prisveksten de har undervurdert, er det uheldig at alt dette kommer i revidert. Det er i budsjettet om høsten at regjeringen skal komme med tiltak og prioriteringer. Så kan det skje noe uforutsett, men her har det skjedd mer enn noe uforutsett.
– Mer krevende
Bjørnland mener finanspolitikken nå er blitt mer uforutsigbar, og trekker blant annet frem endringer i skattepolitikken.
– Jeg vil påstå at med dette budsjettet og alle endringene i skattesatsene utenom budsjett, er finanspolitikken blitt mer uforutsigbar. Det som er uheldig med det er at det kan bidra til kostnadspress i økonomien, noe som vil presse opp inflasjonen, og til syvende og sist renten. Det blir med andre ord en mer krevende jobb for sentralbanken å skulle stabilisere økonomien, sier hun.
Norges Banks jobb er å opprettholde en stabil pengeverdi gjennom å sikre lav og stabil inflasjon. Sentralbanken setter styringsrenten med et mål om at inflasjonen skal ligge på to prosent over tid. Når det er press i økonomien og prisene stiger, setter Norges Bank opp styringsrenten for å bremse aktiviteten i økonomien.
Det høye presset i norsk økonomi har ført til en kraftig oppjustering av styringsrenten det siste året. Forrige uke hevet Norges Bank styringsrenten til 3,25 prosent – det høyeste nivået siden 2008.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets sier nasjonalbudsjettet er én av mange brikker i regnestykket når det gjelder styringsrenten. Også han tror det reviderte budsjettet vil trekke renteutsiktene noe opp.
– Tallet var mye større enn jeg trodde. Sammenlignet med forrige versjon går det fra innstrammende til ekspansivt. Det skjer i en økonomi som er sterkere enn man trodde for et halvt år siden, så det er et budsjett som er dårligere tilpasset konjunkturene, sier Andreassen.
– Preg av kommunevalg
– Økningen er større enn det Norges Bank hadde håpet på, sier NHH-professor Ola H. Grytten.
Han påpeker at økningen er forståelig, fordi regjeringen forsøker å kompensere for prisstigning for kommunene.
– Men hvis inflasjonen skyldes for høy likviditet i systemet, som Norges Bank og mange økonomer tror, kan det ikke kompenseres med å hive ut veldig mye mer penger. Hvis du øker likviditeten blir du ikke kvitt problemet, sier Grytten, før han legger til:
– Det bærer litt preg av det er kommunevalg.
– Hva hadde du gjort om du var finansminister?
– Hadde jeg vært finansminister for et av de to partiene hadde jeg også tenkt på valget. Hadde du ikke tenkt på noe valg, mener jeg det burde vært noe strammere.
Grytten understreker at pengebruken er i høyeste laget for dem som ønsker at statsbudsjettet skulle virke bremsende på inflasjon og styringsrente.
– Da virker det nok heller i motsatt retning. Jeg tror det er budsjett som bidrar til at en styringsrente på fire prosent er mer sannsynlig.
Fire prosent rente
I mars varslet sentralbanken en rentetopp på 3,6 prosent, men sentralbanksjefen har også advart om at en svak kronekurs alene kan gi en høyere rentetopp.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror i likhet med Grytten at revidert nasjonalbudsjett bidrar til økt sannsynlighet for at styringsrenten skal opp til fire prosent.
– Det er nok en nyhet som bidrar i den retningen, sier Haugland.
Samtidig mener hun økningen i oljepengebruken lå i kortene.
– Det er en større økning i pengebruken enn det vi trodde, og det Norges Bank trodde. Det bidrar til å løfte aktiviteten i norsk økonomi, sier Haugland.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.