I flere uker har amerikanske politikere diskutert om man skal heve gjeldstaket eller ikke.
Men mandag kom det republikanske partiets speaker, Kevin McCarthy, og president Joe Biden frem til en prinsippavtale som skal løse konflikten.
Et flertall i Representantenes hus i den amerikanske kongressen stemte natt til torsdag, norsk tid, for å godkjenne et lovforslag for å heve landets gjeldstak.
Avtalen avverger at USA misligholder gjelden sin, noe som ville hatt katastrofale følger for verdensøkonomien.
Biden beskriver avtalen som et «kompromiss». I korte trekk ønsker demokratene å skjerme kutt i offentlig sektor og heve skattene, mens republikanerne ønsker å kutte i statlig pengebruk og ikke heve skattene.
Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole mener det hele er en kortsiktig løsning.
– Uansett hvem som har flertall, enten demokrater eller republikanere, så greier de ikke å holde disiplinen oppe. Å heve taket er bare kortsiktig, sier han til DN.
Stadig mer gjeld
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 er enig i at den gjentatte hevingen av taket ikke er en langvarig løsning.
– På kort sikt har de ikke noe valg annet enn å øke taket. Det krever langsiktige tiltak for å øke vekstkraften og produktiviteten, sier hun til DN.
Siden 2000 har gjelden steget fra 5711 milliarder dollar til 31.462 milliarder i dag. Det er en økning på 450 prosent.
Den kraftige gjeldsøkningen skyldes blant annet invasjonen av Irak og Afghanistan, finanskrisen i 2008 og koronapandemien, ifølge det amerikanske finansdepartementets egne nettsider.
– Dette er et stort problem. Maastricht-kravet om en sunn økonomi tilsier at statens gjeld ikke skal utgjøre mer enn 60 prosent av bnp. I dag har USA omtrent det dobbelte, så ifølge læreboken er det ikke bærekraftig, sier Holvik.
Krigen i Ukraina har også ledet til en kraftig økning i militærbudsjettet. Så langt i år har 15 prosent av statsbudsjettet gått til forsvarsdepartementet og utgjør nå 816 milliarder dollar.
I fjor støttet USA alene Ukraina med over 112 milliarder dollar, ifølge BBC.
Skattene må opp
Både Grytten og Holvik mener at amerikanske myndigheter må gjøre noe med både skattene og utgiftene fremover for å balansere statsbudsjettet.
– Dersom man greier å få flere i arbeid og styrke vekstkraften, gjennom å blant annet flytte mer av produksjonen tilbake til USA, vil det være en viktig måte å øke inntektene på og redusere utgiftene, sier hun.
For å få til dette er myndighetene nødt til å styrke innsatsen på en rekke områder som forskning, utdannelse, infrastruktur og tilretteleggelse for næringslivet, ifølge Holvik.
– Kan man heve skattene?
– Man må gjerne øke skattene, men på en måte slik at det ikke bremser den økonomiske omstillingen, sier Holvik.
Grytten mener at det generelle skattenivået må opp for både rike og mindre formuende grupper. Samtidig påpeker han på at skatteøkninger sjelden blir tatt godt imot.
– Det har vært en voldsom tendens til å underfinansiere staten. Utgiftene er større enn inntektene, rett og slett. Og det har ikke vært noen vilje til å gjøre noe med det, sier han.
Utgiftene må ned
Økonomene mener også at amerikanske myndigheter er nødt til å kutte i det offentlige pengebruket.
Grytten retter fingeren mot både Trump og Biden, som begge har ført en økonomisk politikk som har bidratt til å øke USAs gjeld.
– Trump førte en ekspansiv økonomisk politikk med et stort underskudd, og det samme gjør Biden, sier han.
Han viser til at Trump innførte en skattereform som ga omtrent 15.000 milliarder dollar i skattekutt, mens Biden på sin side brukte 1900 milliarder på en redningspakke under pandemien i 2021.
I tillegg har Biden iverksatt svært dyrebare satsinger på infrastruktur og klima gjennom pakkene «Infrastructure Investment and Jobs Act» og «Inflation Reduction Act».
– Biden kom med en voldsom krisepakke idet amerikansk økonomi gikk så det suste. Økonomien var i høykonjunktur, sier Grytten.
Skader tilliten
– Man kan ikke bare fortsette å øke og øke gjelden sin. Det er undergravende for tilliten til kreditorene, sier han.
Han får støtte fra seniorøkonom Fernanda Winger Eggen hos Samfunnsøkonomisk analyse.
– Det handler om tiltro til den amerikanske økonomien. Det er en frykt for at den kan forsvinne, og det er ikke bærekraftig med den gjeldsutviklingen som vi ser, sier hun til DN.
Hun forklarer at hvor lenge USA kan fortsette å låne penger, er avhengig av tilliten kreditorene har til den amerikanske økonomien.
– Sammenlignet med andre land er det mindre bekymringsfullt at USA har såpass stor gjeld. Dette er fordi dollaren er den viktigste valutaen i verden, og det er ingen andre som nå kan ta over den rollen.
– Dollaren er litt «too big to fail» som man sa under finanskrisen, legger Eggen til.
Grytten peker på det samme som en forklaring på hvorfor USA kan fortsette som før.
– Om man for eksempel fører en veldig ekspansiv politikk, så gjør det ikke noe om dollaren faller i verdi. Og i realiteten er det ikke noen som kan kreve inn gjelden heller. Men de kan stoppe å gi mer kreditt, sier han.
Stadig mer til militæret
Holvik påpeker at USA står i en krevende omstilling av økonomien i møte med Kinas fremvekst som en økonomisk og militær stormakt.
– USA er i en oppbyggingsfase til en stormaktsrivalisering, hvor man ønsker å flytte større deler av økonomisk produksjon hjem og styrke økonomien.
Hun viser også til at det amerikanske militærbudsjettet vokser. I dag går 15,7 prosent av budsjettet til militæret, ifølge myndighetenes oversikt over pengebruk.
– Det er en større politisk debatt innad i USA som bare vil øke. Debatten er om USA skal bruke så mye penger på å forsvare andre Nato-land som selv ikke følger opp egne budsjettforpliktelser om å bruke to prosent av bnp på forsvar.
– Jeg ser særlig denne diskusjonen blant enkelte av de republikanske representantene som er mer fokusert på å bygge opp intern økonomisk vekst i USA, sier Holvik. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.