– Det har gått 14 måneder uten fall i globale aksjemarkeder. Det er den lengste oppgangsperioden man har hatt i aksjemarkedet i nyere tid, sier porteføljeforvalter Olav Chen, som er leder for allokering og globale renter i Storebrand Kapitalforvaltning.
Han er derfor ikke spesielt overrasket over at børser verden over falt tilbake denne uken, etter en svært frisk start på børsåret. Fredag var det til dels kraftige børsfall i Japan, Europa og USA. I New York var nedgangen i aksjemarkedet den største på mer enn halvannet år.
Chen er likevel ikke spesielt bekymret over bevegelsene.
– Vi tror ikke dette er starten på den store nedturen, sier han.
Renteoppgang
Nedgangen i aksjemarkedet den siste uken settes i sammenheng med at rentene på begge sider av Atlanteren har tatt seg markert opp de siste månedene, og at oppgangen har tiltatt i styrke de siste dagene. Fredag steg renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, som er en viktig indikator for det langsiktige rentenivået i verden, til 2,85 prosent. Dette er det høyeste nivået på mer enn fire år.
Den siste oppgangen i rentene kom etter at den månedlige jobbrapporten fra amerikanske myndigheter, som ble sluppet på morgenkvisten fredag, viste sterkere vekst i sysselsettingen enn ventet og at lønnsveksten endelig ser ut til å bevege seg oppover igjen.
– Rentene har steget jevnt og trutt siden november og det er helt klart at tallet fredag var en katalysator, sier Chen.
Høyere lønnsvekst kan være et varsel om at inflasjonen vil ta seg opp fremover. Samtidig gir skattereformen i USA, som ble vedtatt før jul, utsikter til ytterligere stimulanser til en økonomi som allerede går godt. Arbeidsledigheten er på like over fire prosent, det laveste nivået på mer enn 17 år.
– Finanspolitikken er nå i ferd med å bli den mest ekspansive siden finanskrisen, sier Chen og viser til at budsjettunderskuddet ventes å øke fra tre til fem prosent av brutto nasjonalprodukt de neste årene. Det vil alene kunne øke vekstutsiktene med 0,3 prosentpoeng eller mer.
– Og det er første gang i historien har man har en så ekspansiv finanspolitikk i en så moden fase i den økonomiske syklusen der arbeidsledigheten har vært så lav som den er i dag, sier Chen.
Kan gi flere rentehopp
Resultatet kan bli at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve blir nødt til å både heve renten – og trappe ned de ekstraordinære tiltakene – raskere enn planlagt. Og på toppen av det hele må underskuddet på statsbudsjettet finansieres med mer gjeld, noe som automatisk trekker i retning av høyere markedsrenter.
– Det store mentale skiftet er at man går fra det man har kalt «goldielocks» – at det hverken er for varmt eller for kaldt – til at man nå kanskje er ved punkt der man faktisk ser en akselerasjon i lønnsveksten og dermed i inflasjonen. For bedriftene er det bra med høy vekst, høy sysselsetting og skattereformer. Men på et eller annet tidspunkt må sentralbanken balansere dette, sier Chen.
Han mener bevegelsen i markedene de siste dagene er et uttrykk for nettopp dette. Høyere renter er i utgangspunktet negativt for bedriftene og dermed aksjekursene, siden et høyere rentenivå før eller siden bidra til å dempe etterspørselen fra husholdninger og bedrifter. Chen tror likevel at et bra vekstmoment, blant annet støttet av de finanspolitiske stimulansene, vil føre til at aksjer vil gi attraktiv avkastning enda en periode fremover.
– Vi ligger fortsatt overvekt aksjer, sier forvalteren.
– Typisk at det skjer veldig fort
Sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i forvaltningsselskapet Nordkinn Asset Management mener det er to grunner til at de langsiktige markedsrentene nå har begynt å bevege seg tydelig oppover igjen: Utsiktene til at de store sentralbankenes ekstraordinære tiltak med massive oppkjøp av statsgjeld går mot slutten, og at sterkere vekst i verdensøkonomien gir utsikter til høyere inflasjon fremover.
– Det er typisk at det skjer veldig fort når rentene først begynner å gå. Det kan gå veldig fort på veldig kort tid. Det er det vi har sett nå, sier Wilhelmsen.
Han minner om at høyere renter slår automatisk inn den tradisjonelle verdsettelsesmodellen for aksjer, som tar utgangspunkt i at en aksje prises ut fra alle forventede fremtidige utbytteutbetalinger. Siden verdien av fremtidige utbytteutbetalinger er lavere jo lengre frem i tid de kommer, må verdiene diskonteres ned til dagens verdi ved bruk av en diskonteringsrente. Jo høyere denne renten er, desto lavere verdi har de fremtidige utbetalingene. Dermed korrigerer aksjekurser ned når rentene stiger.
– At aksjemarkedet faller litt nå må man se litt i lys av den fantastiske oppgangen i januar, men også det siste året. Mange, inkludert meg selv, mener at verdsettelsen av aksjer er på et høyt nivå. Den har vært høy og til dels ekstrem. Og den eneste måten man noenlunde har kunnet forsvare den høye prisingen på har vært at rentene har vært så lave, sier Wilhelmsen. (Vilkår)
