– Det var jo et fall i norsk økonomi, men det var vesentlig mindre enn det Norges Bank og konsensus antydet, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.
Tirsdag la SSB frem ferske bnp-tall for Norge i november. Den norske fastlandsøkonomien (bnp) falt med 0,9 prosent i november, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er den første gangen SSB rapporterer om nedgang i norsk økonomi på et halvt år. Det var imidlertid ikke uventet.
På forhånd var det i snitt ventet en nedgang på 1,56 prosent, viser estimater hentet inn fra Bloomberg. Fallet var altså mindre enn økonomene på forhånd hadde fryktet.
November var måneden smittetallene i Norge for alvor begynte å stige igjen, og flere restriksjoner ble iverksatt.
– Mot slutten av oktober økte antallet koronasmittede i Norge, og smitteverntiltakene ble trappet opp. Effekten av tiltakene ser vi først i novembertallene, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskap i SSB.
Nedgang for tjenester
Det var særlig i tjenestenæringene som restriksjonene slo særlig hardt ut. Dette inkluderer næringer som allerede var hardt rammet som overnatting, servering og kultur.
Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets viser til at nedgangen var mindre enn ventet, og at den er av en mild karakter sammenlignet med mars og april.
– Det har ikke vært noen dramatisk utvikling. Nedgangen skiller seg fra mars og april, ved at det nå har vært en god utvikling i industrien og barnehager og skoler har holdt åpent. Det har vært en vridning fra tjenester til varekonsum. I sum har nedgangen vært mild, sier han til DN.
Etter den første nedstengingen i mars falt fastlandsøkonomien kraftig. I april var aktiviteten rundt 11 prosent lavere enn i februar. Siden tok veksten seg kraftig opp frem mot sommeren, og har vokst hver måned siden april. Etter fallet i november er aktiviteten i fastlandsøkonomien 2,4 prosent lavere enn i februar, skriver SSB.
På tross av det første fallet i norsk økonomi på et halvt år, mener Kjersti Haugland at tallene er positive.
– Det skulle bare mangle at vi fikk nedgang i økonomien etter at de nye tiltakene ble satt inn, sier sjeføkonomen.
– Mindre dramatisk
Fiskeri hadde en uvanlig sterk vekst i oktober. Måneden etter kom rekylen, og bidro til å senke novembertallene. Dersom man ser bort fra dette, og elektrisitetsproduksjonen, var fallet i norsk økonomi faktisk bare på 0,4 prosent. Dette var lavere enn de fleste, inkludert Norges Bank trodde.
– Det betyr at norsk økonomi har gjort det bedre enn de trodde. I seg selv gir det grunn til at Norges Bank kan sette opp renten tidligere enn signalisert, sier Haugland.
På tross av dette understreker økonomen at hun holder fast ved at renteoppgangen først kommer i mars 2022.
– Desember var også preget av nye smitteverntiltak. Det samme med januar. Hvordan blir veksten fremover?
– Det er grunn til å tro at vi får en videre nedgang i desember, og ingen kraftig oppgang i januar. Nedgangen er mindre dramatisk enn i mars, men seigere.
De månedlige bnp-tallene ilegges mindre vekt fra økonomene nå enn tidligere på grunn av korona. Det er ganske enkelt fordi smittesituasjonen forandrer seg så raskt at bildet av norsk økonomi kan være helt annerledes enn for en måned siden. Tallene går med andre ord raskere «ut på dato» enn tidligere.
Ventes solid oppsving
Hov i Handelsbanken mener smitteverntiltakene preger norsk økonomi, men tror ikke videreføringen og utvidelsen av tiltakene i begynnelsen av januar vil føre til et større tilbakeslag i økonomien.
– Dette rammer ikke veldig hardt totalt sett, sammenlignet med situasjonen i mars og april. Det viktigste er hva som skjer i neste runde. Det ventes et solid oppsving frem mot sommeren, gitt en bredere vaksineutrulling, sier Hov. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.