Oppmerksomheten rettes tirsdag mot en mengde makrotall, spesielt PMI-indekser fra en rekke store økonomier. Viktigste blir PMI-tall fra USA og eurosonen, hvor sistnevnte ventes å være ytterligere ned i negativt territorium.

PMI er forkortelse for «purchasing managers index» – innkjøpssjefsindeks.

Foreløpige sammenstilte tall viser at forventningsindeksen euroområdet var 49,2 i august, mot 49,9 foregående måned. På forhånd var det ventet en indeks på 49,0 poeng, ifølge Trading Economics.

  • For industrisektoren var PMI 49,7 i perioden, mot ventet 49,0.
  • For tjenestesektoren var PMI 50,2 i perioden, mot ventet 50,5.
  • En indeks over 50 poeng viser tiltagende aktivitetsnivå.

– Den samlede PMI-indeksen for eurosonen, som falt under nøytralt nivå i juli, svekket seg altså ytterligere noe i august. Eurosonen er på vei inn i resesjon, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Eurosonens fire store økonomier – Tyskland, Frankrike, Italia og Spania – har alle fått vekstprognoser for 2023 nedjustert av Det internasjonale pengefondet (IMF), hvor en kombinasjon av krigen og høyere renter er satt til å bremse på aktiviteten.

– Energikrise og høy inflasjon spiser kjøpekraft, og legger en generell demper på husholdningenes etterspørsel. Konsumenttilliten er helt i bånn. Samtidig som industrien er mer direkte rammet av krigen i Ukraina, skriver Handelsbanken Capital Markets i sin morgenrapport.

Ventet resesjonsbekreftelse

Innkjøpssjefsindeksen var på forhånd ventet å vise at produksjonen i privat sektor krympet for andre måned på rad, noe som indikerer at en resesjon i eurosonen med 19 medlemsland nå er mer sannsynlig enn det motsatte, skriver Trading Economics.

Forretningstillitmålere fra Tyskland, Frankrike og Italia vil trolig bekrefte det samme, meldte Trading Economics i forkant.

Tyskland, Europas største økonomi, har dukket opp som regionens svake punkt, med sin store industrielle base som lider uforholdsmessig under økende energikostnader og en vedvarende mangel på forsyninger.

– I forhold til forventningene på forhånd var det litt blandet kost fra Frankrike og Tyskland i de foreløpige tallene, men hovedinntrykket er at dette er svakt, sier Hov.

Tyske tall viser at innkjøpssjefenes forventningsindeks var 47,6 i august, mot forhåndsestimatet 47,4 poeng, ifølge Trading Economics. Frankrikes viser 49,8 poeng i august, mot 50,8 som var ventet.

Eurosonen er på vei inn i resesjon, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Eurosonen er på vei inn i resesjon, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. (Foto: Fartein Rudjord)

For den tyske industrisektoren var indeksen 49,8, mens franske industrisektoren var 49,0 i august.

– For det første så er industrien på vei inn i resesjon. PMI-indeksene for industrisektorene i både Frankrike og Tyskland har nå falt under nøytralt nivå, som innebærer at aktiviteten faller, sier Hov og legger til:

– Men vi ser nå også at det bremser opp mer i tjenesteproduserende sektorer. Her var PMI-indeksen svakere enn ventet for Frankrike sin del, men spesielt var dette tilfelle for Tyskland. Det er særlig i Tyskland at økonomien nå bremser opp på bred front, hvor vekstsignalene altså er negative for både industri- og tjenestesektoren, sier han.

Hov peker på to forklaringer å merke seg hva gjelder svekket momentum også i tjenestesektoren.

– For det første ser vi at «gjenåpningseffekten» ebber ut. Tjenestesektoren fikk så klart et løft av gjenåpningen tidligere i år. Men denne effekten får du ikke i flere omganger. Videre rammes kjøpekraften sterkt av den høye inflasjonen, noe som nettopp reduserer husholdningenes etterspørsel, sier han.

Storbritannias PMI-sammenstilt falt til 50,9 i august, fra 52,1 poeng foregående måned, og mot ventet 51,1 poeng, ifølge Trading Economics. PMI for industrisektoren var 46,0, mot ventet 51,1. PMI for tjenestesektoren var 52,5 i perioden, mot ventet 52,0.

Ny renteheving

Makrotallene vil være nøkkelingredienser for videre diskusjon om hvor pengepolitikken er på vei etter at Den europeiske sentralbanken hevet renten med et halvt prosentpoeng i juli, og signaliserte «ytterligere normalisering» i september uten å forplikte seg til størrelsen.

ECBs neste rentemøte er mindre enn tre uker unna, og de fleste beslutningstagere har ennå ikke gitt uttrykk for sine preferanser.

Euroen fortsatte å falle til under ti norske kroner, som er det laveste nivået siden slutten av 2002. Valutaen trekkes ned av lavkonjunkturbekymringer, den pågående energikrisen og utsiktene til at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve vil fortsette å øke styringsrenten raskt. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.