Aktiviteten i norsk industri falt i juli tilbake til mai-nivåer, og oppgangen i juni har dermed blitt reversert, viser den ferske PMI-undersøkelsen publisert av DNB og Nima mandag morgen.

PMI avtok med 1,4 poeng til 54,6 i juli.

Det påpekes at få svar i juli gjør indeksen særlig usikker, men at det ikke er uvanlig for sommermåneden. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier at den dårlige svarprosenten gjør at man må tolke indeksen med enda større grad av varsomhet enn vanlig.

PMI er en spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer og måler vareflyten i bedriftene. Indeksen slippes hver måned i mange av de viktigste økonomiene i verden, og regnes som en temperaturmåler for industrien. Verdier over 50 indikerer økt aktivitet, mens verdier under 50 indikerer fallende aktivitet.

I Norge er undersøkelsen et samarbeid mellom DNB og Nima.

Haugland sier at tallene peker mot at aktivitetsveksten i juli dabbet av, men at det ikke er noen dramatikk i tallene.

Hun sier videre at et nivå på 54,6 indikerer at det er god aktivitetsvekst i industrien, men ikke en så kraftig oppgang som vi har sett tidligere.

– Fallet betyr ikke nedgang, men at veksten vokser saktere. Industrien er nå i en moderat vekstfase, sier Haugland.

Fall i alle indeksene

Alle indeksene falt i juli.

  • Produksjonsindeksen falt med 0,8 poeng til 56,9 i juli, etter en oppgang på 7,6 poeng i juli.
  • Indeksen for nye ordre falt med 2,8 poeng, til 50,4 i juli. Ordrene for hjemmemarked falt med 1,2 poeng, mens eksportordrene falt med 0,6 poeng.
  • Sysselsettingsindeksen falt videre, med 0,5 poeng til 55,4 i juli. Indeksen har falt tre måneder på rad, men var likevel høyere enn ved starten av året.
  • Indeksen for leverandørenes leveringstid avtok med 1,6 poeng til 65,2 i juli. Det er fortsatt en høy indeks som betyr økt leveringstid. Det er normalt assosiert med høy aktivitet, men kan også for eksempel skyldes leveringsproblemer. Lagrene av innkjøpsvarer økte med 0,1 poeng til 56,1 i juli. Normalt antas det at høyere lagre reflekterer lavere etterspørsel. Lageroppgang bidrar dermed til en lavere totalindeks, men lite utslag denne gangen.

Koronaeffekten er over

Aktivitetsveksten har roet seg siden i fjor da koronapandemien fortsatt herjet i Norge.

– Etterspørselen etter varer er lavere nå enn under pandemien, sier Haugland.

– I tillegg er det også vedvarende leveranseproblemer som legger en demper på veksten, legger hun til.

Under pandemien var samfunnet inne i en periode med veldig kraftig aktivitetsvekst i industrien som nå dabber av. Sjeføkonomen sier at indeksen underbygger dette.

– Dette er en tendens vi ser overalt, og vi er i godt selskap med resten av Europa, sier Haugland.

Hun sier at det er en mer moderat veksttakt i industrien, som vi også ser overalt ute i Europa.

– Industrien har problemer med å skaffe varer til sin produksjon. I tillegg har etterspørselsveksten dabbet av.

Resesjonsrisiko

Haugland sier at det fortsatt resesjonsrisiko i både Norge og verden. I Europa blant annet som følge av energikrisen, mens i USA dreier det seg om sentralbankens kamp mot inflasjonen.

– Det er en risiko blant store deler av våre handelspartnere. Vi kan nok vente oss svakere tider fremover, men ikke ennå, sier hun, og legger til:

– Det er fortsatt god vekst, og vi observerer ikke resesjon i landene rundt eller i Norge. Vi har historisk lav arbeidsledighet og det tyder på et høyt aktivitetsnivå i økonomien.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.