Prisene her til lands, inflasjonen, steg 1,6 prosent fra september 2019 til september 2020, viser ferske tall fra SSB.
På forhånd var det ventet at inflasjonen ville være på 2,0 prosent, ifølge estimater innhentet av Bloomberg.
Kjerneinflasjonen, som er justert for strømpriser og priser på drivstoff som svinger mye fra måned til måned, endte på 3,3 prosent i september. På forhånd var det ventet en oppgang på 3,6 prosent.
Kjerneinflasjonen gir et bilde av den underliggende inflasjonen i landet og er den Norges Bank, samt alle økonomer og analytikere er mest opptatt av. Den er en av hovedkomponentene når Norges Bank skal sette styringsrenten.
Mat blir dyrere og dyrere
Den viktigste årsaken til at prisene sett over ett steg 1,6 prosent fra i fjor er prisutviklingen på matvarer. Matvareprisene var 4,3 prosent høyere i september i år enn i samme måned i fjor.
Det betyr at matvareprisene har steget over dobbelt så mye – 169 prosent – mer enn prisene for øvrig det siste året.
Det har også vært en prisoppgang på nye biler, restauranttjenester, samt andre tjenester knyttet til fritid og kultur, ifølge SSB.
I motsatt retning trakk strømprisene, prisnedgang på klær og drivstoff.
Prisene på elektrisitet samt nettleie var 25 prosent lavere i september i år mot september i fjor.
Toppen kan være passert
Historisk sett er en inflasjon på 1,6 prosent lavt. På årsbasis har inflasjonen kun vært lavere enn 1,6 prosent syv ganger de siste 40 årene.
Sjeføkonom Kari Due-Andresen skriver fredag i Handelsbankens morgenrapport at sterkere prisvekst for importerte konsumvarer har trukket opp kjerneinflasjonen de siste månedene. Årsaken har vært den betydelig kronesvekkelsen i starten av koronakrisen.
– Men denne effekten vil dabbe av, og septembertallene for kjerneinflasjonen indikerer som ventet at toppen for konsumprisveksten kan være passert for denne gang, skriver hun.
Handelsbanken venter at kjerneinflasjonen kan holde seg rundt disse nivåene ut året før den begynner å trende mer markert nedover.
– Gjennom første halvår neste år venter vi en betydelig nedgang i prisveksten i takt med at inflasjonseffekten av nevnte kronesvekkelse dør ut igjen, skriver sjeføkonomen.
Dette trakk fra forrige måned
Fra august til september steg inflasjonen 0,4 prosent. Det var solid oppgang i strømprisene som var den største bidragsyteren til oppgangen, ifølge SSB.
«Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 9,1 prosent i september. Til tross for denne oppgangen er nivået på strømprisene langt lavere enn på samme tid i fjor», skriver statistikkbyrået.
Prisvekst på klær, skotøy og interiørartikler bidro også til økningen.
I motsatt retning trakk prisfall på innenriksflyvninger, samt prisnedgang på drivstoff og matvarer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.