Pengemarkedsrenten Nibor har vært på full fart oppover de siste ukene, og er nå på sitt høyeste siden slutten av 2016.
Til tross for at de færreste vet hva Nibor er, er det noe som kan slå rett inn i folks privatøkonomi. Sist pengemarkedsrenten steg til dagens nivå, valgte landets største banker å sette opp renten på sine boliglån.
Påvirker boliglånet
Nibor er avgjørende for hvilke renter norske banker er i stand til å tilby sine kunder. Når banker som DNB og Nordea låner ut penger til nordmenn som skal kjøpe bolig, så låner de penger i pengemarkedet.
Nibor er referanserenten i dette markedet, og derfor henger denne renten tett sammen med hva det koster for bankene å låne ut penger.
Kredittanalytiker Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets forklarer at det som i størst grad påvirker Nibor, er Norges Banks styringsrente.
Når Norges Bank setter opp renten blir det dyrere for bankene å låne penger, og dermed setter også de opp rentene de tilbyr sine lånekunder.
Samtidig er det andre ting som påvirker Nibor, noe som kan gjøre at bankene endrer boliglånsrentene selv om Norges Bank ikke har leet en finger. Det var det som skjedde for to år siden.
Rentehopp høsten 2016
Høsten 2016 begynte Nibor å stige, drevet av utenlandske forhold. Til tross for at Norges Bank ikke hadde satt opp renten, gikk Nordea ut som den første banken og hevet rentene til sine boliglånskunder i september. I de kommende månedene fulgte alle de store bankene etter med rentehevinger.
I romjulen i 2016 toppet Nibor ut på 1,21 prosent. Fredag denne uken steg pengemarkedsrenten til nøyaktig det samme nivået.
Ringholm forklarer at det også denne gangen er forhold fra utlandet, mer spesifikt USA, som driver renteoppgangen.
– Det er i hovedsak to ting som driver Nibor: Enten er det bevegelser utenfra, det vil si fra USA, eller så er det fordi det norske markedet venter at Norges Bank skal heve styringsrenten, forklarer Ringholm.
Nibor-renten som brukes som referanserente har en løpetid på tre måneder. Det er få som venter at Norges Bank skal heve renten før i mars, og derfor tror ikke Ringholm at det er innenlandske forhold som står bak renteoppgangen de siste ukene.
Analytikeren tror heller at oppgangen henger sammen med markedsuroen i USA og at den amerikanske staten fortsetter å støvsuge markedet for likviditet.
Enormt sprik mellom bankene
Ringholm påpeker at det er andre gang i år at Nibor stiger som følge av forhold i USA, og at dette er noe som pleier å gå over. Det er dermed ikke sagt at Nibor vil falle fremover.
Analytikeren trekker frem at innenlandske forhold vil være viktigere fremover, fordi Norges Bank har varslet flere rentehevinger.
Alle de største bankene satte opp renten i september, en renteheving som for eksisterende lånekunder har trådt i kraft i løpet av de siste dagene. Derfor er det ikke sikkert at disse bankene vil heve renten igjen med det første.
Samtidig er det noen få banker som ikke har satt opp sine boliglånsrenter. I oktober skrev DN om at det har oppstått et enormt sprik mellom bankenes boligrenter.
Nils Kristian Knudsen er strateg i Handelsbanken Capital Markets, og han uttalte i oktober at det bare er et tidsspørsmål før flere banker kom til å følge etter med rentehevinger, dersom Nibor skulle fortsette å trekke oppover.
Selv om DNB har satt opp sin boliglånsrente til 2,60 prosent for mange av sine låntagere, viser DN gullrentestatistikk at det fremdeles er mange som har en rente på under to prosent. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
