Store deler av norsk næringsliv kommer svært dårlig ut i en ny rapport fra A.T. Kearney.
Det globale konsulentselskapet har sett på produktiviteten og kostnadsnivået i fire norske bransjer og sammenlignet med ti andre vestlige land.
Flere undersøkelser fra de seneste årene har vist at produktiviteten i Norge er relativt høy sammenlignet med andre land, men rapporten fra A.T Kearney setter spørsmålstegn ved om dette kompenserer for det høye kostnadsnivået.
Resultatet fra undersøkelsen er nedslående.
Aller verst er resultatet for den tradisjonelle fastlandsindustrien. Av de elleve landene som er med i undersøkelsen, kommer norsk industri på sisteplass.
Langt bak Danmark
Resultatet er heller ikke oppløftende for grossist og detaljhandel og informasjon og kommunikasjon. Disse bransjene kommer på henholdsvis tiende og niende plass.
Det er kun innen finans og forsikring at norske bedrifter leverer en konkurransedyktig produktivitet, ifølge rapporten. Innen denne bransjen kommer Norge på andre plass.
Produktiviteten i Norge er blitt sammenlignet med andre land en rekke ganger tidligere, men dette er første gang spesifikke bransjer er satt opp mot hverandre.
Innenfor fastlandsindustri, hvor Norge kommer dårligst ut, er gapet opp til Danmark på første plass på hele 46 prosent.
«Etter å ha fulgt danskenes vekst i bruttoprodukt over lengre tid, har Norge de seneste årene falt noe bak. Norge har desidert høyest vekst i arbeidskraftkostnad per time, en utvikling som gjør det vanskeligere å styrke produktiviteten de kommende årene», skriver A.T. Kearney i rapporten.
Svak utvikling etter finanskrisen
A.T. Kearney har definert de ulike bransjene etter en standard inndeling som blant annet OECD bruker.
Administrerende direktør i A.T. Kearney Norge, Ole Kahrs, medgir at industri er en bred bransje hvor det er vanskelig å sammenligne produktivitet på tvers av landegrensene.
– Dette er tydelig i forskjellene mellom Norge og Danmark, hvis sistnevnte har betydelig produksjon av utstyr til vindkraft og medisiner, mens Norge er sterke på blant annet aluminium, sier Kahrs, og legger til:
– Tallene viser uansett at vi ikke har hatt den ønskede utviklingen i produktivitet de siste årene, spesielt innen fastlandsindustri og informasjon og kommunikasjon.
Undersøkelsen til A.T. Kearney viser at utviklingen i produktivitet i Norge har vært svakere enn andre land i årene etter finanskrisen. Dette gjelder ikke finans og forsikring, hvor Norge har hatt en god utvikling siden 2008.
I etterkant av finanskrisen har Norge opplevd en mye sterkere økonomisk utvikling en mange andre land, og Kahrs mener dette er noe av forklaringen.
– Etter finanskrisen har andre land påbegynt en stabil produktivitetsvekst, mens veksten har flatet ut i Norge. Evnen til å ta vanskelige grep er gjerne sterkere i dårligere tider med økt konkurranse og pressede marginer, sier Kahrs.
Får delvis støtte fra SSB
Statistisk sentralbyrå har sett på norsk produktivitet ved en rekke anledninger, blant annet i rapporten «Økonomisk utsyn» fra 2016. Det vanligste målet for produktivitet er arbeidsproduktivitet, og det er dette målet byrået bruker.
Dermed blir ikke lønnskostnadene tatt med i regnestykket, slik A.T. Kearney gjør det i sin rapport.
Rapporten fra SSB viser at Norge har hatt en solid vekst i produktiviteten de siste 40 årene, men at veksten har flatet ut de siste årene. Det er dette som er bakgrunnen for at produktivitetskommisjonen ble opprettet.
SSB skriver at det er produktivitetsveksten i andre næringer enn olje- og gass som har bidratt mest til økningen i den disponible inntekten til den norske befolkningen.
SSB har også sett på hvordan produktiviteten i ulike bransjer i Norge har vært. Byrået konkluderer med at produktivitetsveksten har vært høyest innen finans og forsikring og IKT-næringer, mens veksten har vært vesentlig lavere innen industri og annen vareproduksjon. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
