Finansmarkedene på begge sider av Atlanteren befinner seg for tiden i en høyst spesiell situasjon. Mens hovedindeksene på aksjebørsene i blant annet Frankfurt, London, New York og Oslo denne uken nådde nye rekordnoteringer, er frykten for store kurssvingninger den nærmeste tiden på historisk lave nivåer.
Rentemarkedene er i en lignende situasjon. Heller ikke der er det spesielt stor frykt for at rentene vil endre seg mye i løpet av de nærmeste ukene.
Dermed kan det se ut til at en bekymringsløs selvtilfredshet råder i markedene. Det trenger likevel ikke bety at det er umiddelbar fare på ferde, påpeker Bjørn-Roger Wilhelmsen, sjeføkonom og partner i forvaltningsselskapet Nordkinn Asset Management.
Utviklingen den siste tiden kan rett og slett bare være et uttrykk for at investorene mener at det er få skyer på himmelen, mener han.
– Markedene ser ingen faresignaler akkurat nå, sier Wilhelmsen.
Ser i bakspeilet
Sjeføkonomen mener det er flere forhold som ligger bak den spesielle kombinasjonen av rekordhøye kurser og historisk lave forventninger om uro. Blant annet peker han på at mange investorer typisk ser i bakspeilet for å orientere seg om veien videre.
– Man er blitt vant med å se at aksjer bare fortsetter oppover og oppover og at rentene holdes lave, sier Wilhelmsen.
At det franske presidentvalget ikke endte med det som i markedets øyne ville vært verst tenkelige utfall, har også bidratt til utviklingen.
Dessuten ser det ikke så aller verst ut med tanke på den økonomiske veksten i verden fremover. Dermed ligger forholdene til rette for fortsatt aksjeoppgang og fortsatt lave renter en stund fremover, slik investorene ser det.
Forventede svingninger
Fraværet av frykt kan leses ut av indikatorer som måler forventede kurssvingninger i markedene. I både aksje- og rentemarkedene er disse indikatorene for tiden på historisk lave nivåer.
På fagspråket omtales de forventede svingningene som implisitt volatilitet. Denne kan ikke observeres direkte i markedene, men må i stedet beregnes med utgangspunkt i prisene på opsjonskontrakter. Prisene på slike kontrakter viser hvor mye investorer er villige til å betale for retten til å kjøpe eller selge et verdipapir til en avtalt kurs på et tidspunkt i fremtiden.
Jo større svingninger investorene venter i kursen på verdipapiret, desto mer vil de være villige til å betale for opsjonskontrakten. Grunnen er at store svingninger i kursen på verdipapiret øker sjansene for å tjene penger på opsjonen.
Ved å observere på hva investorene er villige til å betale for opsjoner i dag, kan man med andre ord beregne hvor store kurssvingninger de implisitt forventer i selve verdipapiret fremover.
Fryktindeksen
Den amerikanske volatilitetsindeksen Vix er trolig det mest kjente indikatoren for forventede svingninger i fremover. Indeksen viser implisitt volatilitet i aksjemarkedet det neste året og kalkuleres fortløpende på grunnlag av 30 dagers kjøps- og salgsopsjoner på de 500 aksjene som inngår i den brede aksjeindeksen S&P 500.
Mandag denne uken endte indeksen på det laveste nivået på mer enn 20 år. Ifølge Financial Times har indeksen siden oppstart i 1993 bare vært lavere enn mandagens sluttnotering ved tre andre anledninger.
Vix blir gjerne omtalt som fryktindikatoren i markedene, selv om den streng tatt måler investorenes forventninger om kursutslag enten det er den ene eller andre veien. Høye indeksverdier betyr rett og slett at investorene forventer kraftige markedsbevegelser.
Rekordbillig
Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management peker på at de høye verdiene i indeksen typisk kommer til syne i perioder der investorene bruker opsjoner for å beskytte seg mot eventuelle nedturer.
Den siste tiden har det vært få investorer som har ønsket å ta ut en slik forsikring.
– De synes ikke det er verdt å kjøpe opsjoner som beskytter posisjonene mot et krakk. Selv om prisen på å beskytte seg er rekordbillig. De mener vel at aksjemarkedet fortsatt skal opp og at det å kjøpe beskyttelse bare er å kaste bort penger, sier sjeføkonomen.
Den samme holdningen ser ut til å råde også i rentemarkedet. Move-indeksen, som er rentemarkedets svar på Vix, har i likhet med sin søsterindeks i aksjemarkedet falt til historisk lave nivåer den siste tiden.
– Indikatorene måler egentlig bruken av opsjoner både i rentemarkedet og i aksjemarkedet. Det er veldig billig å kjøpe opsjoner nå, som betyr at det er veldig billig å kjøpe volatilitet, sier Wilhelmsen.
– Hadde man sett flere faresignaler i aksjemarkedet eller i rentemarkedet, så ville nok flere ha kjøpt, legger han til.
Selvtillits-boble
Toppsjef Lloyd Blankfein i den amerikanske finansgiganten Goldman Sachs innrømmet tidligere denne uken at han rett og slett er bekymret over den lave volatiliteten.
– Jeg vet ikke hva som tar oss ut av denne stilleperioden, men jeg vet at dette ikke er normal hvilemodus, sier Blankfein i et intervju med tv-kanalen CNBC.
– Den lave volatiliteten er kanskje en selvtillitsboble, men det vet vi ikke før vi vet det. Min egen forventning, som jeg aldri stoler på, er at vi klarer oss på et vis. Mye kan gå galt, men hovedscenarioet er at det går bra, sier Blankfein i intervjuet.
Strateg Kit Juckes i Société Générale minner i en oppdatering til kundene denne uken om hvordan det gikk i 1993 og i 2007, de to foregående periodene med tilsvarende lav volatilitet som i dag.
– Begge endte tross alt dårlig for markedene, skriver Juckes.
Han mener ultralave sentralbankrenter har bidratt til å skape en kunstig lav volatilitet, og at dette driver penger inn i investeringer der feilprising blir resultatet.
– For lite volatilitet er for mye av det gode. Er det bevis på en stille, nyhetsfattig verden? Ikke akkurat, skriver strategen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
