– Det er snakk om at Libor kan forsvinne, og da må vi regne med at lillebroren Nibor forsvinner. Det er en god motivasjon for å finne et alternativ, sier Jørgen Gudmundsson, som er sjeføkonom i Sparebanken Vest.

Gudmundsson er leder for arbeidsgruppen som leter etter et alternativ til Nibor, og han understreker at de ikke kan være blinde for det som skjer ute i verden.

Les også debattinnlegget: Jakter på et alternativ til Nibor dnPlus

Hva er Nibor?

Vi er vant til å tenke at det er Norges Bank som bestemmer hva som blir renten på boliglånet. En naturlig konklusjon er da at når sentralbanksjef Øystein Olsen sier at styringsrenten settes opp, så blir også boliglånene dyrere.

Slik er det ikke nødvendigvis.

Som DN skrev for noen uker siden, så har alle de store bankene satt opp boliglånsrentene sine etter at styringsrenten gikk opp til 0,75 prosent, samtidig som det er noen få, mindre banker som tviholder på lave renter. Hvordan henger dette sammen?

Det er her pengemarkedsrenten Nibor kommer inn.

Norske banker låner penger i pengemarkedet, og Nibor har i en årrekke vært referanserenten i dette markedet. Mandag morgen lå denne renten på 1,09 prosent. Det er dette DNB, Nordea og de andre bankene betaler for å låne penger. Nibor vil gjerne stige når Norges Bank setter opp renten, men den påvirkes også av andre forhold.

Eksempelvis var Nibor vesentlig høyere i vår enn den er nå, til tross for at styringsrenten nå er høyere.

Økt påslag

Etter finanskrisen har tilliten til referanserenter som Nibor falt, delvis fordi det er blitt avslørt manipulasjon av slike renter. Dette har ført til at både USA, eurosonen, Storbritannia og Japan nå arbeider med å finne en erstatning til disse rentene.

Gudmundsson sier at ute i verden har motivasjonen til finne erstatninger til disse rentene vært at aktiviteten i pengemarkedet har falt, og at rentene i større grad er blitt fastsatt ved skjønn.

– Her hjemme i Norge har vi sett at Nibor har svingt mer, og at påslaget over styringsrenten har vært høyere, uten at det har reflektert økt usikkerhet mellom bankene, sier sjeføkonomen.

I vår ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med å få etablert en ny referanserente for norske kroner, og mandag morgen leverte den sin rapport.

I rapporten er det én kandidat som skiller seg ut:

– Vi har kommet med noen kandidater, og den mest nærliggende er det vi kaller for Nowa-renten, som viser usikret utlån mellom banker, sier Gudmundsson.

Ønsker innspill

Selv om Nowa-renten skiller seg ut som et alternativ til Nibor, så er det noen svakheter ved denne renten, forklarer Gudmundsson. Den har noen uregelmessige utslag ved kvartals- og årsskifte, som henger sammen med tekniske forhold blant annet i bankenes bokføring.

– En generell utfordring i Norge er at pengemarkedet er veldig lite, sier Gudmundsson.

Dette mener han henger sammen med noen strukturelle utfordringer. Derfor har utvalget foreslått å utvide Nowa til å inkludere transaksjoner mellom banker og aktører utenfor banksystemet.

– Det vi ønsker innspill på er om disse referanserentene vi foreslår er gode. I arbeidsgruppen sitter det bare banker, men vi ønsker innspill også fra andre aktører, sier Gudmundsson.

Når det gjelder tidshorisonten for når Nibor bør erstattes, så er det slik at de britiske myndighetene ikke kan garantere for at Libor vil eksistere etter 2021.

– Derfor er det hensiktsmessig å ha noe på plass i 2021. Det verste som kan skje er at vi ikke har en referanserente og må avtale renten bilateralt, sier sjeføkonomen.

Referanserenten Nibor danner i dag grunnlaget for rentene som selskaper betaler for sine inn- og utlån. Uten en referanserente vil aktørene i hver enkelt kontrakt måtte bli enige om hva slags rente som skal ligge til grunn, noe som vil gjøre det betydelig mer komplisert å drive handel både i inn- og utland. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hva i alle dager er «deepfakes»?
Henrik Lied i NRK Beta gir deg svaret på halvannet minutt.
01:26
Publisert: