Det er svært få som binder renten på boliglånet sitt i Norge sammenlignet med andre land, men nå er interessen for fastrente på vei oppover. Dette bekrefter flere av bankene DN har snakket med.
– Interessen for fastrentelån denne høsten har vært usedvanlig høy, sammenlignet med hva man har sett de siste årene, sier Øystein Andre Schmidt, som er pressesjef i Danske Bank.
Schmidt opplyser at Danske Bank har hatt over fire ganger så stor tegning av fastrentelån de siste par månedene sammenlignet med samme periode i fjor.
«Et rush av kunder»
Danske Bank er ikke alene. I Norges Banks utlånsundersøkelse, som kom tidligere i år, meldte bankene om den høyeste økningen i etterspørselen etter fastrentelån på flere år.
Sentralbankens undersøkelse viser at etterspørselen etter fastrentelån har vært lav i flere år, før den tok seg opp tidligere i år. I tredje kvartal i år skjøt interessen for fastrentelån fart igjen, og bankene venter at interessen vil fortsette å stige ut året.
– Det er ingen tvil om at Ola og Kari nordmann nå har fått øynene opp for at risikoen ved å binde er veldig lav. Spesielt etter at Øystein Olsen & Co. i Norges Bank satte opp renten 20. september, merket rådgiverne hos oss et rush av nysgjerrige kunder som ønsket råd om hvorvidt fastrente var riktig for dem, sier Schmidt.
Forrige gang interessen rundt fastrentelån var like høy som nå, var i 2015. Da var det mange som opplevde at boliglånsrenten falt under tre prosent for første gang.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen fastrentelån da steg fra rundt seks til ni prosent. Ettersom bindingstiden på lånene fra 2015 har gått ut, har andelen fastrentelån falt ned til fem prosent igjen.
Én av fem unge vurderer å binde renten
SSB har ikke kommet med oppdaterte tall for 2018 ennå, men en fersk spørreundersøkelse tyder på at andelen fastrentelån nå er på vei opp.
Norstat har stilt et utvalg nordmenn en rekke spørsmål om boliglånsrente på oppdrag fra Bank2. Undersøkelsen, som ble gjennomført i begynnelsen av november, viser at åtte av ti nordmenn venter at renten på boliglånet skal øke i løpet av 2019.
De som deltok i undersøkelsen ble også spurt om de vil vurdere å binde renten på hele eller deler av boliglånet i løpet av de neste seks månedene. 13 prosent har svart ja på at de vil vurdere å binde renten.
Det er flest som vil vurdere å binde renten blant de yngre. I aldersgruppen 25 til 39 år var det 19 prosent, det vil si nesten én av fem, som svarte at de vil vurdere å binde renten.
I samme aldersgruppe var det også 32 prosent som svarte at de frykter for sin nedbetalingsevne dersom renten går opp med tre prosentpoeng.
Liten forskjell mellom fast og flytende
Også DNB har opplevd økt etterspørsel etter fastrentelån i løpet av året, selv om andelen fremdeles er lav, ifølge DNBs kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø.
– Vi ser gjerne at flere fatter interesse for fastrente når man står overfor et skifte i rentemarkedet og det er mye skriverier om det i mediene. Men det er fortsatt en liten del av våre kunder som velger fastrente. Flere av våre kunder, og særlig de med stram økonomi, bør vurdere fastrente, sier Dalsbø.
Han forteller at det er vanligst med en bindingstid på fem år, men at en bindingstid på tre år har vært vanlig i det siste.
Også Nordea melder om stor pågang etter fastrentelån i september, og de opplyser at fem prosent av deres totale låneportefølje er fastrentelån. I oktober og november har etterspørselen etter fastrentelån hos Nordea normalisert seg, ifølge kommunikasjonssjef Synne Ekrem.
DN skrev på mandag om at forskjellen mellom fast og flytende rente nå er svært liten i en rekke banker. Oversikten som DN har laget viser at forskjellen mellom flytende rente og fast rente med en bindingstid på tre år hos flere banker ligger på 0,10 til 0,15 prosentpoeng.
Dette til tross for at Øystein Olsen har varslet en renteoppgang på 0,25 prosentpoeng til våren, og en ny renteoppgang til høsten. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
