Norges Bank hever styringsrenten med 0,50 prosentpoeng torsdag, og varsler at renten mest sannsynlig settes opp igjen i august. Styringsrenten i Norge er ikke blitt hevet så mye siden juli 2002, og markerer dermed største rentehopp på 20 år.

Den nye styringsrenten er nå på 1,25 prosent.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i en pressemelding.

Samtidig hever Norges Bank rentebanen. Den innebærer at rentene øker til rundt tre prosent frem mot sommeren neste år. Det kan i så fall føre til at den gjennomsnittlige boliglånsrenten, som nå er på rundt 2,2 prosent, øker til 4,3 prosent.

– Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått. En raskere renteoppgang nå vil redusere risikoen for at inflasjonen holder seg høy og for at det blir behov for en kraftigere innstramning i pengepolitikken lenger frem, sier Bache.

– Det er stor usikkerhet rundt virkningen av høyere renter. Dersom vi tar for hardt i kan vi risikere å få et økonomisk tilbakeslag, sier Bache på pressekonferansen.

– Vi har forståelse for at en del vil bli bekymret når vi nå signaliserer en rask oppgang i renten, sier hun.

Flere vil få det strammere

Sentralbanken peker på at arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og at den er på et svært lavt nivå. Samtidig er inflasjonen klart over målet. Der underliggende prisveksten har tatt seg raskt opp og har vært høyere enn anslått, påpekes det.

«Med stigende lønnsvekst og høyere prisvekst på varene vi importerer, er det utsikter til at inflasjonen blir liggende over målet en god stund», skriver Norges Bank.

– Høyere renteforventninger i andre land er én av faktorene som bidrar til en oppjustering av renteprognosen i denne rapporten, sier sentralbanksjef Bache på pressekonferansen.

Ifølge sentralbanken vil mange få en strammere økonomi når renteøkninger nå kommer på toppen av høye priser på blant annet strøm og drivstoff.

«Men hadde vi valgt en mer gradvis renteoppgang, ville vi risikert at pris- og lønnsveksten hadde holdt seg høy, og at det da kunne blitt behov for å sette opp renten enda mer senere», skriver Norges Bank.

Kan måtte øke rentene mer

Norges Bank vedgår at det er stor usikkerhet om hvordan økonomien utvikler seg fremover.

Dersom prisene stiger mer enn sentralbanken venter, kan det bli nødvendig å heve renten mer enn det som nå er planen, påpekes det. På den andre siden har husholdningenes gjeld økt mye de siste årene, og økte renter biter kraftigere enn før, ifølge sentralbanken.

«Det tar vi hensyn til når vi setter renten. Det er likevel en risiko for at husholdningene strammer mer inn på forbruket enn vi venter, og at vi får et mer markert omslag i boligmarkedet. I så fall setter vi trolig opp renten mindre enn vi nå ser for oss», skriver Norges Bank.

Nye pris- og lønnsanslag

De venter at prisveksten vil fortsette å ligge på over fem prosent årlig gjennom sommeren. Spesielt oppjusterer de anslagene for kjerneinflasjon – hvor priser for drivstoff og strøm er ekskludert.

Nå venter sentralbanken at kjerneinflasjonen vil stige fra dagens nivå på 3,4 prosent til 4,2 prosent i august. Da vil kjerneinflasjonen være mer enn dobbelt så høy som inflasjonsmålet til sentralbanken.

Det er spesielt importerte varer som vil dra opp prisveksten.

Samtidig venter sentralbanken nå en vesentlig kraftigere lønnsvekst. Anslaget for lønnsvekst i år oppjusteres svakt til 3,9 prosent. Anslaget for lønnsvekst til neste år oppjusteres med 0,5 prosentpoeng – til 4,5 prosent.

Stor spenning

Sjelden har det vært knyttet større spenning til en rentebeslutning fra Norges Bank.

Bakteppet er den skyhøye prisveksten verden over. Særlig i USA har prisveksten vært høy. Det fikk den amerikanske sentralbanken til å sette opp renten med hele 0,75 prosentpoeng, i stedet for 0,25 prosentpoeng som har vært vanlig.

Renten har nemlig tradisjonelt vært et effektivt verktøy for å ta ned inflasjonen ettersom høyere rentekostnader vil få forbrukere til å dempe forbruket og handlelysten.

I Norge har det derfor vært spenning knyttet til om sentralbanken ville heve renten med de vanlige 0,25 prosentpoengene eller 0,50 prosentpoeng. Blant økonomene var det på forhånd et klart flertall som trodde på 0,25 prosent, men enkelte så også for seg en dobbel renteheving.

Sparebank 1s sjeføkonom Elisabeth Holvik tok forrige uke til orde for at Norges Bank burde heve med 0,75 prosentpoeng som i USA på grunn av svak kronekurs og press i økonomien. Hun trodde imidlertid ikke at Norges Bank kom til å gjøre nettopp det, og anslo en renteheving på 0,50 prosentpoeng.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.