Ekspertgruppen Norges Bank Watch mener Norges Bank i løpet av fjoråret etter hvert fikk en stor utfordring med å forklare endringene i utsiktene for styringsrenten. Det kommer frem i ekspertgruppens rapport som ble lagt frem tirsdag formiddag. 

– 2016 ble en stor utfordring kommunikasjonsmessig, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets. Han har skrevet årets rapport sammen med professor Tommy Sveen ved Handelshøyskolen BI.

– Det som viste seg i 2016 var at verbal kommunikasjon var det man skulle høre på, sier Bruce.

– Vi kommer derfor med et gammelt forslag om at det kanskje kan være lurt å komme med et slags referat fra rentemøtene, sier han.

Lettere å skjønne

Ekspertgruppen har kommet med samme forslag en rekke ganger tidligere: Et referat fra hovedstyrets møter der pengepolitikken blir diskutert. Sentralbanken publiserer i dag referater fra møtene, men diskusjoner om pengepolitikken er fortsatt utelatt fra disse.

Bruce peker på at referatet ikke trenger å navngi hvem som mener hva. Det viktigste er at drøftingene av ulike risikofaktorer og ulike vurderinger kommer frem.

– Da får vi litt mer grep om balansen i risikobildet. Er man veldig bekymret for lav inflasjon eller er det ikke så farlig? Er man veldig bekymret for høye boligpriser? spør Bruce.

– Da blir det muligens lettere å bedømme hvordan den vil agere fremover, sier han.

Federal Reserve i USA, Den europeiske sentralbanken ECB i eurosonen, Bank of England i Storbritannia og Riksbanken i Sverige publiserer alle referater fra sine rentemøter. Formen er imidlertid ulik. I referatene fra Fed kommer det for eksempel ikke frem hvem som har sagt hva, men i stedet en beskrivelse av hvor mange eller få som trekker frem ulike risikomomenter og avveininger.

Mindre vekt på nyheter

Norges Bank publiserer fire ganger i året en prognose for utviklingen i styringsrenten, den såkalte rentebanen.

Allerede da renten ble kuttet til rekordlave 0,5 prosent på rentemøtet i mars ga sentralbanken uttrykk for at den fremover ville reagere mindre på nyheter fremover fordi renten hadde kommet så lavt. Dermed ble det ifølge Bruce vanskelig å bruke det såkalte renteregnskapet som en nøyaktig indikator for hvordan banken ville reagere.

Regnskapet gir en beskrivelse av hvordan faktorer som blant annet valutakurs, økonomisk utvikling og renter ute og hjemme trekker i retning av høyere eller lavere rentebane. Hensikten med regnskapet er å forklare markedet hvilke faktorer som bidrar til endringer i banen. 

– Det fungerte bra i september, da ble rentebanen oppjustert og alle skjønte hvorfor. Men det fungerte dårlig i desember, sier Bruce.

Styre markedsforventningene

I desember pekte svært mange av faktorene i renteregnskapet i retning av en lavere rentebane. Likevel ble banen holdt uendret og sentralbanken indikerte fortsatt bare en sannsynlighet på 40 prosent for ytterligere kutt i renten.

– Da dro de inn en ny forklaringsfaktor som sier at renteprognosen holdes uendret på grunn av faren for finansiell ustabilitet, sier Bruce.

Markedet klarte riktignok å forutse at rentebanen ikke vil bli særlig nedjustert.

– Det var fordi markedet hadde hørt på den verbale kommunikasjonen, sier Bruce.

Bruce mener et referat fra de tidligere rentemøtene ville gjort det enklere å forutse at sentralbanken i desember ville legge mer vekt på farene for finansiell ustabilitet og mindre vekt på nedsiderisikoen i norsk realøkonomi.

– Fortsatt er det slik at renteprognosens hensikt er å styre markedsforventningene. Pengepolitikken virker gjennom forventninger, det er mantraet i pengepolitikken. At renteprognosen er troverdig og at folk har et grep om hva skal til for at den forandrer seg, det må være avgjørende for Norges Bank. Akkurat der synes jeg situasjonen er vanskelig for øyeblikket. Det er et sprik mellom renteprognosen og det man sitter igjen med fra den verbale kommunikasjonen, sier Bruce. 

Mer krevende

Visesentralbanksjef Egil Matsen vil kommenterte Norges Bank Watch-rapporten på et seminar i regi av Center for Monetary Economics på Handelshøyskolen BI tirsdag formiddag.

Matsen peker på at kommunikasjonen ser ut til å ha blitt rimelig godt forstått blant både markedsaktører, beslutningstagere og analytikere, slik rapporten også påpeker.

Samtidig understreker han at det var vanskelige avveininger i både politikkutformingen, og spesielt i kommunikasjonen. Matsen peker på at dette spesielt gjelder hensynet til å motvirke finansielle ubalanser som kan gi ugunstig utfall i økonomien lenger frem og hensynet til at sentralbanken er usikker hvordan renten virker fra det lave nivået den er på nå.

– De to hensynene stiller mer krav til den verbale kommunikasjonen nå enn tilfellet var for noen år siden.

Han gir Bruce rett i at det er nødvendig å også følge den verbale kommunikasjonen for å kunne danne seg et bilde av sentralbankens samlede vurderinger.

- Skal man få et fullstendig grep om kommunikasjonen og hvordan Norges Bank har tenkt om pengepolitikken så er verbal kommunikasjon en viktig del av det. Og den kommer til uttrykk primært i hovedstyrets vurderinger, men selvfølgelig også i andre sammenhenger, spesielt på sentralbanksjefens pressekonferanse dagen etter rentebeslutningen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.