De viktigste tallene fra revidert statsbudsjett ble lagt frem klokken 08.00 tirsdag morgen, noen timer før selve budsjettet ble kjent.

Regjeringen foreslår å øke oljepengebruken til 2,9 prosent av Oljefondet. Det tilsvarer 238,1 milliarder kroner. Aldri før har regjeringen foreslått å bruke så mye oljepenger.

Handlingsregelen åpner for at det over tid kan brukes tre prosent av fondet hvert år.

– Det er overraskende og skuffende at regjeringen foreslår å øke oljepengebruken, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

Jonas Gahr Støre: -Overraskende og skjevt
04:10
Publisert:

Børsfall ga trøbbel

Siden i fjor høst har regjeringens forslag til oljepengebruk i 2019 økt med 6,9 milliarder kroner.

I 2018 ble oljepengebruken på 213,8 milliarder kroner, ifølge statsregnskapet.

Det innebærer at regjeringen nå foreslår å øke bruken av oljepenger med 24,3 milliarder kroner.

Sjeføkonom Kjersti Haugland er overrasket over at regjeringen bruker mer oljepenger.
Sjeføkonom Kjersti Haugland er overrasket over at regjeringen bruker mer oljepenger. (Foto: Gunnar Blöndal)

Bare to ganger i historien har regjeringen økt oljepengebruken like mye, målt i kroner. Det var i 2014 og 2016, i årene etter oljekrisen da oljebransjen lå nede med brukket rygg.

– Dette var noen helt spesielle år, langt fra den situasjonen vi står i nå. Det må være på tide å stramme inn når det er så lyse utsikter for norsk økonomi, sier Haugland.

Finansdepartementet skriver at oljepengebruken målt i prosent av Oljefondet ble høyere blant annet fordi verdien av fondet ved årsskiftet var lavere enn antatt. Børsfallet som herjet i fjor høst førte til at fondet var omtrent 500 milliarder lavere enn antatt i budsjettet.

«Dårlig unnskyldning»

Den økte oljepengebruken gjør at budsjettimpulsen øker til 0,5 prosent. Det er en økning fra 0,0 prosent da budsjettet ble lagt frem i fjor høst.

At budsjettimpulsen er høy, betyr at regjeringens pengebruk bidrar til økt fart i norsk økonomi. Finansdepartementet forklarer økningen med at oljepengebruken i 2018 ble mindre enn planlagt.

«Ser vi 2018 og 2019 under ett, er finanspolitikken om lag nøytral», skriver Finansdepartementet i en pressemelding.

– De endte opp med et underskudd som var mindre enn ventet i 2018, og så bruker de det som unnskyldning for å kjøre på i 2019. Dette synes jeg ikke er en god unnskyldning, det var snøen som falt i fjor, sier Haugland, og legger til.

– Det vitner om at de ikke tar på alvor de langsiktige utfordringene som finnes i budsjettpolitikken.

Gir gass i nedoverbakke

Til tross for at regjeringen ønsker å bruke mer oljepenger, understreker Finansdepartementet at det går bra med norsk økonomi. De spår en økonomisk vekst på 2,7 prosent i år og 2,5 prosent til neste år.

– Det er en veldig bra vekst, og derfor er det ingen grunn til ekstra stimulanser fra budsjettet, sier Haugland.

Ragnar Torvik, økonomiprofessor ved NTNU, er også kritisk til den økte pengebruken.

– I 2014 sto norsk økonomi overfor en potensielt dramatisk situasjon da oljeprisen falt kraftig. Det ble møtt med en ekspansiv pengepolitikk og finanspolitikk. Nå sier regjeringen selv at det går bra med norsk økonomi, og så gir de gass nå, sier Torvik.

Økt markeringsbehov

Professoren mener argumentasjonen til regjeringen svikter. Når de bruker mer penger når det går dårlig, må de kutte når det går bra.

– Nå går argumentasjonen deres ut på at de bestandig må bruke mer penger, sier Torvik.

Han viser også til forskning av Nouriel Roubini og Jeff D. Sachs, som viser at den offentlige pengebruken øker med en koalisjonsregjering, og at den øker mer hvis regjeringen består av mange partier.

– Det som skjer i Norge nå er i tråd med det de fant, nemlig at det er et markeringsbehov for alle partiene. Alle partiene skal ha mer til sitt. Det er interessant at akkurat når regjeringen øker til fire partier, så øker pengebruken rekordmye til tross for et rekordlavt behov, sier Torvik.

Må kutte før eller siden

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1-gruppen mener økt oljepengebruk nesten utelukkende skyldes valgflesk.

– De burde selvfølgelig ha holdt seg litt mer under streken, helst uendret på 2,7 prosent. Men, det er valgår, og da er det normalt et litt mer romslig budsjett. Særlig vanskelig er det nå med fire partier som alle sliter på meningsmålingene og som ønsker å gi til sine kjernevelgere. Da er det ikke lett å holde igjen på oljepengebruken, sier Holvik og legger til:

— I tillegg var det en høy skatteinngang i fjor som gjør at budsjettimpulsen blir positiv. Med tanke på at det er valgår så kunne det jo ha vært mye verre i betydning mye mer flesk.

Utfordringen til regjeringen fremover blir å kutte, ifølge Holvik.

– I årene fremover må regjeringen ta grep for å omstille norsk økonomi fra olje til grønn økonomi. På et eller annet tidspunkt må de kutte for å frigjøre midler til å sette fart på denne omstillingen, sier Holvik.

— De burde jo ha gjort det allerede i årets budsjett. Men, så var det valget da, som gjør at politikken blir veldig kortsiktig. Det er et tankekors, særlig når en ser hvor langsiktig strategisk Kina opererer, sier Holvik.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.