Både riksbanksjef Stefan Ingves og visesentralbanksjef Kerstin af Jochnick ville sette ned den svenske styringsrenten med 0,25 prosentpoeng. Men majoriteten av Riksbankens hovedstyre ville det annerledes, og renten ble besluttet satt med 0,5 prosentpoeng til 0,25 prosent etter rentemøtet 2. juli.
Riksbankens har nå offentliggjort sitt eget referat fra rentemøtet. Det viser at kilden til uenighet er at Ingves og Jochnick frykter at den lave styringsrenten skal fyre opp under en gjeldsboble blant svenske husholdninger.
-Det er ikke uvanlig at det er uenighet i Riksbanken, men det er ikke så ofte at det er sentralbanksjefen selv som får flertallet mot seg. Det sa valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets til DN etter at styringsrenten ble satt ned 3. juli.
Les Riksbankens referat fra rentemøtet her (ekstern lenke).
Overraskende
–Dette var overraskende for markedet, som forventet et rentekutt på 0,25 prosentpoeng, sa sjeføkonomi Annika Winsth i Nordea i Sverige.
Riksbanken styrer etter et inflasjonsmål på to prosent årlig prisvekst. I år forventer den at prisveksten skal være minus 0,1 prosentpoeng.
– Sentralbanken begynner å bli urolige for troverdigheten til inflasjonsmålet og vil med dette rentekuttet sende et strekt signal om at den akter å få inflasjonen opp mot to prosent igjen, forklarte Winsth.
Frykter gjeldsboble
Riksbankens ekspansive pengepolitikk får nå makroøkonomene til å bekymre seg for en svensk gjeldsboble. Lavere styringsrente betyr lavere gjeldsfinansiering for husholdningene som dermed får sterkere incentiver til å ta opp mer gjeld. Ifølge Riksbankens egne analyser har svenske individer med gjeld i snitt en gjeld som er omtrent tre ganger sin egen inntekt. Det er personer med lavest inntekt som har mest gjeld i forhold til inntekt.
-Rentekuttet er selvfølgelig en positiv overraskelse for husholdningene og kan føre til økt press på boligpriser og økt låneopptak. Jeg tror imidlertid at vi vil få et økt fokus på makrotiltak for å forhindre dette.
Blomgren påpeker imidlertid at vi neppe får se tiltak fra myndighetens side mot boliglånsveksten før Riksdagsvalget i september.
Les også:
- «Japan-syndromet» er den største trusselen mot eurosonens økonomi
Fastrentene faller mot historisk lave nivåer
- Kronen er overdrevent svak akkurat nå
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.