– Det som er interessant er at renteforventningene har holdt seg høye en lang stund. Rentemarkedet har priset inn en styringsrente på 4,5 prosent, men man ser at den skyves lengre frem i tid, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken til DN.
Hun legger til at budskapet både her hjemme og internasjonalt er «høy rente over en lang periode».
Rentemarkedet priser inn med overvekt at styringsrenten vil ligge på 4,5 prosent, enten i desember eller i mars. Det vil gi nordmenn to rentehevinger til. Selv om nøkkeltall viste at veksten avtok i juli.
– Det er noe Norges Bank følge nøye med på, spesielt gitt kronebevegelsene det siste halvåret, sier Midtgaard.
Da Norges Bank hevet renten for 12. gang på snaue to år tidligere denne måneden, var beskjeden foreløpig at den fortsatt ser for seg en ny renteheving i september. I siste pengepolitiske rapport fra juni anslås toppen på 4,25 prosent i årsskiftet 2023–24.
Midtgaard sier at sentralbanken vil fremstå «duete» – altså tilbakeholden og med en preferanse for en løsere pengepolitikk – dersom det kommer signaler i september om at den ikke vil heve styringsrenten til det nivået rentemarkedet nå priser inn.
– Spørsmålet er om Ida Wolden Bache og sentralbanken tør det – å risikere en svekket krone, legger Midtgaard til.
Samtidig priser rentemarkedet inn at styringsrenten vil ligge på 4,5 prosent helt frem til september 2024 – først da er det ventet rentekutt.
Viktig makrouke
Uken som kommer serveres det ferske nøkkeltall for norsk økonomi:
- Arbeidsledighetstall fra Nav fredag, og detaljhandelstall fra SSB allerede mandag morgen.
– Månedsveksten i arbeidsmarkedet hittil gir en indikasjon på at det holder seg stramt og er motstandsdyktig, noe som taler for en ny heving i september. Vi tror detaljhandelen vil vise et fall, men det vil ikke hindre Norges Bank i å heve renten, sier Midtgaard.
Etter tolv rentehevinger fra Norges Bank det siste halvannet året har nordmenns forbruk holdt seg sterkere enn det både sentralbanken og økonomer landet rundt ventet seg. Det tar imidlertid tid fra styringsrenten heves til at det merkes i lommeboken til folk.
– Det vil bli verre før det blir bedre for norske husholdninger. Rentehevingen fra august har så vidt begynt å merkes, og med enda en heving i september, og muligens en til, blir det innstrammende spesielt for nordmenn med mye lån, sier Midtgaard.
Nødvendig
I helgen var sentralbanktopper fra verden over samlet for det årlige økonomitoppmøtet Jackson Hole i Wyoming. Markedet speidet etter signaler fra sentralbanksjefer som skulle diskutere pengepolitikk med økonomer og myndighetspersoner. Toppmøtets høydepunkt var fredag da den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell holdt tale.
– Vi er forberedt på å heve rentene ytterligere hvis det er nødvendig, og ønsker å holde pengepolitikken på et restriktivt nivå til vi er sikre på at inflasjonen beveger seg ned mot målet vårt, uttalte Powell.
Aksjestrateg Joachim Bernhardsen i Nordea sier det var lite nytt i budskapet fra den amerikanske sentralbanksjefen.
– Det hadde potensial til å sende sjokkbølger, men jeg synes ikke budskapet var så nytt denne gangen. Det er likevel verd å merke seg at Fed kan finne seg i en liten spagat, økonomien holder seg sterk selv med en innstrammende pengepolitikk. Powell understreker at hvis den holder seg sterk kan det hende at inflasjonen tar seg opp igjen, sier Bernhardsen.
I det amerikanske markedet venter investorer og økonomer på «non-farm payrolls-tallene», og ISM-indeksen som kommer denne uken.
– I kjølvannet av Jackson Hole blir nøkkeltallene veldig viktig. Nå har aksjemarkedet vært surt gjennom august, jeg vil si det fortsatt er nervøst etter den sterke oppgangen vi hadde i sommer, sier Bernhardsen.
Ifølge ham er det makrobildet som tar mesteparten av oppmerksomheten den kommende uken, for resultatsesongen er over for denne gang. Og det er ikke alltid lett å vite hvordan markedet vil reagere.
– Hvis du ser tilbake på forrige uke der vi fikk sterke tall, bidro det til at aksjemarkedet gikk dårlig. Når vi får gode nøkkeltall, så tenker markedet at Fed må stramme til enda mer, og det er en fare for å stramme inn for mye.
– Det er en balansegang på nøkkeltallene, og derfor ser vi den perverse reaksjonen der aksjer faller på gode nøkkeltall, fordi det øker frykten for at Fed vil stramme for mye, legger han til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.