– Jeg vil ikke kalle det et stikk til noen. Vi mener det er et sunnhetstegn at det er debatt, men vi forsøker å forklare grunnlaget for beslutningene vi tar og avveiningene vi gjør, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til DN.
For første gang på tre år samlet det som kan krype og gå av norske næringslivstopper, politikere og økonomer seg i Norges Banks lokaler i Oslo sentrum torsdag kveld.
Anledningen er sentralbanksjefens årstale, som i år ble holdt av Wolden Bache for første gang etter at hun tok over jobben etter Øystein Olsen i fjor. Perioden hun oppsummerer kunne knapt vært mer dramatisk.
Skal ikke være tvil
Invasjonen av Ukraina, energikrise, skyhøy inflasjon og rentenivåer som ikke er sett på flere tiår er bare noe av det sentralbanksjefen har måttet hanskes med de siste 12 månedene. Styringsrenten i Norge er nå på 2,75 prosent, det høyeste siden 2008, etter en serie rentehevinger fra Norges Bank – rentehevinger det har oppstått en heftig debatt rundt.
Noen økonomer synes Norges Bank trår for hardt til. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er blant dem som mener sentralbanken strammer inn for mye.
– Norges Banks strategi er å svekke realøkonomien. Det utfordrer politikken og lønnsdannelsen, sa han til DN i forrige uke.
Et av kritikernes argumenter har også vært at inflasjonen i stor grad er importert, og at styringsrenten derfor er feil medisin for å få ned prisveksten. Andre mener at inflasjonsmålet tillegges for mye vekt, og viser til at Norges Bank har et fleksibelt inflasjonsmål som også skal bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting.
Wolden Bache har fulgt med på debatten, og i årstalen benyttet hun anledningen til å slå fast at det ikke skal være tvil om at Norges Bank vil gjøre jobben den er satt til.
«Åpenhet handler også om å erkjenne usikkerhet. De siste årene har minnet oss på at uforutsette hendelser brått kan endre de økonomiske utsiktene. Men det skal aldri være tvil om at vi vil gjøre jobben vi er satt til – å sikre lav og stabil inflasjon», heter det i talens avslutning.
– Vi mener at den situasjonen vi har vært i, med en inflasjon som er klart høyere enn målet, høy aktivitet og lite ledig kapasitet i økonomien, at det har vært riktig å sette renten opp. Vi følger selvfølgelig med på debatten, sa sentralbanksjefen da DN møtte henne noen timer før hun gikk på scenen.
Historietimen
I sin første årstale som sentralbanksjef, er det åpenbart viktig for Wolden Bache å vise til at det finnes erfaringer fra historien som kan brukes også i dag.
Da den vestlige verden nesten ble brakt i knestående som følge av oljekrisen på 1970-tallet, var det i etterkant av en periode med kraftig vekst, men også tiltagende prispress, i verdensøkonomien. Den gang var det imidlertid ikke noe som het inflasjonsmål, og det var regjeringen, ikke sentralbanken, som satte styringsrenten.
Krisen førte etter hvert til at både priser og lønninger gikk kraftig opp. Parallellene til i dag er klare, understreker Wolden Bache, og trekker frem kostnadssjokk i møte med høy etterspørsel og lite ledig kapasitet i økonomien. Likevel kan Norge ha en fordel, sier sentralbanksjefen.
– Når reallønningene tilpasser seg raskt når konjunkturene skifter, så er det mindre behov for å stramme til i pengepolitikken når vi får et kostnadssjokk som nå. Da kan vi også få inflasjonen ned uten så store kostnader i form av høy arbeidsledighet. Faren for at vi får den type pris-lønnsspiraler som vi hadde på 70-tallet, er mindre.
Balanse
Et viktig budskap fra sentralbanksjefen gjennom det siste året har vært at inflasjonsstyringen skal være «fleksibel og fremoverskuende», noe som i korte trekk innebærer at Norges Bank må ha en balanse mellom å sørge for høy produksjon og ikke for høy ledighet, men også få inflasjonen ned mot to prosent.
«Det er viktig at det er tillit til at inflasjonen i Norge skal være lav og stabil», har vært et gjennomgående tema. Det blir gjentatt i torsdagens årstale.
– Men hva skjer dersom inflasjonen fester seg på et høyt nivå over tid og tilliten til Norges Bank svekkes alvorlig?
– Når vi ser på inflasjonsforventningene, så har de steget ett og to år frem i tid. Det er ikke nødvendigvis et faresignal. De langsiktige inflasjonsforventningene har steget mye mindre. De indikerer at det er tillit til at inflasjonen vil komme ned.
– Vi kunne satt renten mer og raskere opp enn det vi har gjort, men når vi ikke gjør det, så er det fordi vi ikke ønsker å bremse økonomien mer enn nødvendig.
Overraskende inflasjonstall
De siste tallene fra SSB viste en inflasjon på overraskende prosent i januar, et godt knepp over både økonomenes, men også Norges Banks forventninger.
Kjerneinflasjonen, altså prisvekst ekskludert for energivarer og avgiftsendringer, steg samtidig til en ny toppnotering på 6,4 prosent, opp fra den tidligere rekorden på 5,9 prosent i oktober.
Tidligere denne uken kom dessuten bnp-tall som viste at norsk økonomi vokste med 3,8 prosent i 2022. Flere meglerhus tror nå på en rentetopp på 3,25 prosent i løpet av året, noe som vil innebære to ytterligere rentehevinger i månedene fremover.
Da Norges Bank holdt renten uendret på 2,75 prosent på møtet i januar, uttalte sentralbanksjefen at renten mest sannsynlig vil bli hevet i mars, og viste til at effekten av den siste tids mange rentehevinger kunne tilsi å gå mer gradvis frem i rentesettingen fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.